Oversettelse av modalpartiklene jo, nok og vel til italiensk : en korpusbasert kontrastiv studie med et psykolingvistisk tilsnitt

Abstract

Denne oppgaven er en kontrastiv studie hvor temaet er de norske modalpartiklene jo, nok og vel og oversettelser av disse til italiensk. Modalpartiklene er små, udelelige og lite gjennomsiktige ord som hører til blant funksjonsordene. De uttrykker modalitet, som her defineres som talerens uttrykk for sin holdning til innholdet i ytringen og for sin holdning til mottageren. Empirien i undersøkelsen er hentet fra et tekstkorpus bestående av én norsk originaltekst (Et dukkehjem av Henrik Ibsen) og fire oversettelser av (deler av) den til italiensk. Tanken bak denne typen kontrastive studier er at man skal kunne studere elementer i et språk via et annet. Det vil si at oversettelser av modalpartiklene til italiensk skal kunne gi oss kunnskap om modalpartiklenes innhold og funksjon i norsk. Det en først og fremst er ute etter er dermed hva modalpartiklene oversettes med. For å finne frem til dette er modalpartiklenes semantiske innhold brukt som studiens tertium comparationis. Det viser seg i denne studien, som i andre lignende studier, at den mest frekvente oversettelsesløsningen er utelatelse eller nullstrategi, som den også kalles. I de tilfellene hvor en kan si at modalpartiklenes innhold er representert i oversettelsen, er det som regel uttrykt via et leksikalsk uttrykk, gjerne et adverb. Disse adverbene uttrykker som regel kun en del av modalpartikkelens innhold, slik det er definert i tidligere monolingvistiske studier av dem, og flere av disse uttrykkene benyttes for ulike partikler. I tillegg blir modalpartiklene i enkelte tilfeller oversatt med grammatiske uttrykk som verbmorfologiske former. Disse funnene gjør det også interessant å se på hvorfor de ulike oversettelsesløsningene er valgt. Tilnærmingen til dette spørsmålet er gjort ut fra både språkspesifikke og psykolingvistiske antagelser. I denne delen av studien er det lagt særlig vekt på de ulike uttrykksformenes gjennomsiktighet og den antatte kognitive belastningen forbundet med dette. Også modalpartiklenes ulike innholdsmessige aspekter er lagt til grunn. Studiens resultater taler for at det er visse deler av modalpartiklenes innhold som synes å være lettere tilgjengelige enn andre, og at valget av oversettelsesløsninger både henger sammen med dette og med et generelt skille i tilgjengelighet mellom leksikalske og grammatiske uttrykk.