Navnetypene -vin og -staðir i forskningshistorisk perspektiv

Abstract

Navnetypene -vin og -staðir er to av de store klassene av nordiske bebyggelsesnavn. Av de nordiske landene har Norge høyest antall forekomster av begge disse navnetypene, med sine omlag 1000 vin- og 2500 staðir-navn. Granskingen rundt disse to navnetypene har lenge hatt en sentral plass i nordisk navnegransking, noe som medfører et stort materiale av enkeltstående artikler, bøker og monografier. Hovedmålet med denne undersøkelsen er å skaffe oversikt over forskningen som er gjort rundt disse to navnetypene i Norden. Dette gjøres ved å trekke frem de viktigste bidragene som har kommet i forbindelse med forskningen og ved å gi en kritisk vurdering av disse. Sentrale er monografiene til Valter Jansson (Nordiska vin-namn, 1951) og John Kousgård Sørensen (Danske bebyggelsesnavne på -sted, 1958). Gjennomgangen er konsentrert rundt forskningen omkring etymologi, forleddskategorier, geografisk distribusjon og datering. Undersøkelsen viser en dreining fra dataorientert forskning til teoriorientert forskning, sammen med et økende krav til vitenskapelighet. Den viser at forskningen har beveget seg fra å se på de to navnetypene som svært homogene grupper til å betrakte dem som svært sammensatte grupper stedsnavn. Dette skiftet kommer på 1950-tallet, i forbindelse med de to monografiene. Gjennomgangen viser også at monografiene har fått en svært sterk posisjon i forskningen, fordi de er svært grundige og baserer seg i hovedsak på språklige metoder. Dette er ikke udelt positivt, fordi hypotesene har fått stå nærmest uimotsagt i tiårene etter. Særlig gjelder dette Kousgård Sørensens avhandling. Undersøkelsen viser viktigheten av at dagens navnegranskere ser nærmere på funn og konklusjoner i de to monografiene, slik at hypotesene kan utfordres med tanke på falsifisering eller eventuell styrking. Navnegransking som fag vil vinne på dette uansett utfall, ved at forskningen beveger seg videre. Undersøkelsen konkluderer med at det likevel må etterlyses flere monografier innenfor faget, fordi det er svært viktig å se en navnetype i et mer helhetlig og større perspektiv. Navn på -heimr, -staðir, -setr og -ruð savner fremdeles grundigere gjennomgang i Norge.