Å skrive fagtekster på andrespråket : Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole

Abstract

Andrespråkselevers arbeid med skriving kan ses på i lys av teorier om literacy og skriveopplæring i et andrespråksperspektiv for å beskrive elevenes arbeid i en større kontekst. I denne konteksten inngår eleven, teksten, skrivetradisjoner, klasseromsaktiviteter og opplæring i praksis i en helhet. Skriving som grunnleggende ferdighet for andrespråkselever er derfor sentralt i denne oppgaven. Det meste av teorien bygger på Barton (2007). Hvordan elever skriver fagtekster på norsk, og hvordan de bruker skriving for å lære fag er noen av spørsmålene.

Å lære fag og skrive på et andrespråk krever mye av elevene. De skal tilegne seg lingvistisk kunnskap, de skal lære relevant ordforråd, de skal forstå sjangrene det skrives i, og de skal tilegne seg fagkunnskaper. Når elever skriver på et andrespråk, bruker de et dynamisk språk i stadig utvikling. Etter hvert som elevene tilegner seg reglene i det nye språket, foregår det en restrukturering av tidligere hypoteser. Elevenes innlærerspråk utvikler seg dessuten i sin egen takt, og det er derfor vanlig å snakke om et kontinuum i utviklingen. For å bli gode i språket og i fagene samtidig vil skriveopplæringen for andrespråkselever forutsette et betydelig samarbeid blant lærerne på tvers av fag. I tillegg vil disse elevene trenge hjelp fra lærere med kunnskap om andrespråkstilegnelse og andrespråksskriving, samt tospråklige lærere.

Denne oppgaven hører inn under Norsk som andrespråk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, og er samtidig knyttet til SAGROV-prosjektet ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UiO. SAGROV står for Skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering og er et supplement til FIRE-prosjektet: Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av Kunnskapsløftet, en evaluering av læreplanen Kunnskapsløftet som har pågått fra 2006-2011.

For å belyse noen av utfordringene lærere og elever møter i opplæringen har jeg valgt å se nærmere på fagskriving innen helse- og sosialfag på en videregående skole med stor andel av minoritetsspråklige elever. Jeg har sett på to klasser i sin helhet, men portrettert to av jentene: Leila og Xu. I deres arbeid med skriving har jeg sett at forarbeidet med bakgrunnskunnskaper i faget, arbeid med ordforråd og vektlegging av muntlig deltagelse er viktig, men at det oppstår en 'krise' når elevene skal skrive selvstendig. Jeg har også sett at hensikten med skrivingen er sentralt og må bli synlig for elevene, og at nærhet til virkeligheten og praksis gir god bakgrunnskunnskap.

I overgangen fra arbeidet med muntlige føraktiviteter og læringsstrategier til selvstendig skriving har jeg sett at elevene trenger mye støtte fra læreren, og det samme under selve skrivingen. Det å ha fokus på hva som skiller muntlig dagligspråk og skriftlig fagspråk vil være viktig for å hjelpe andrespråkselever i deres skrivearbeid i fagene. Det vil også være viktig å gi elevene noen hjelpemidler med hensyn til tekstoppbygging og sjanger. På samme tid vil det å analysere elevtekster kreve at læreren analyserer språket i et videre perspektiv enn det rent språklige: i lys av sjanger og konteksten for skrivingen.