Abstract
I denne oppgaven skal jeg undersøke slektskapsideologi og konfliktløsning slik det kommer til uttrykk i lov og saga. For å kunne foreta denne undersøkelsen skal jeg se på de rettigheter, forpliktelser og oppgaver som knyttes til ulike grupper og individer.
Lovbolken Baugatal i Grágás, samtidssagaene Gudmund dyres saga og Tord kakales saga er de kildene som skal brukes i denne undersøkelsen. Det vil si at det er perioden fra ca.1180-1250 i islandsk historie som vil stå i fokus. Dette tidsrommet er spesielt interessant, fordi det skjer store samfunnsmessige og ideologiske endringer samtidig med at den norske kongen blander seg inn i islandsk politikk.
Da Baugatals slektskapssystem er utgangspunktet for undersøkelsen, er det nødvendig å redegjøre for noen oppfatninger omkring denne lovens betydning i det islandske samfunnet.
I kapittel 2 redegjør jeg for sammenhengen mellom slektsprinsipper og ideologi, og for den ideologi som jeg mener ligger til grunn i Baugatal. Jeg forsøker deretter å se utviklingen av en ideologi i sammenheng med den historiske kontakten mellom Norge og Island. Dette kapittelet blir grunnlaget for sammenliknelsen mellom Baugatal og sagaene.
I kapittel 3 ser jeg på hvordan kvinnens rolle i de to sagaene Gudmund dyres saga(Gds) og Tord kakales saga(Tks) settes i forhold til et system av forpliktelser og rettigheter i lov og saga, og hvilken ideologi dette gjenspeiler. Det siste analysekapittelet er kapittel 4, hvor mannens fremtredende rolle i konflikter tas i nærmere i øyesyn. Her skal jeg sammenlikne den ideologien jeg mener ligger til grunn ved undersøkelsen av kvinnen, med hvordan mannen fremstilles i ulike roller og situasjoner. I det konkluderende kapittelet skal jeg sammenfatte hvordan lovgivning på Island kan ses som resultat av eksterne- og interne ideologiske forhold, som også gjenspeiler seg i sagaene.
Baugatals slektskapssystem gir innrykk av et sammensurium av tradisjoner, fordi forkjellige modeller brukes og omtolkes innefor rammen av det islandske samfunnet. Etter min mening kan derfor ikke lov og saga kan fungere uavhengig av hverandre. Jeg vil dermed hevde at min analyse har sannsynliggjort en sterk sammenheng mellom sagaene og Baugatal, noe som åpner for at Baugatal i høy grad gjenspeiler samfunnet på Island.