Forestillinger om harpemusikkens kraft i norrøn litteratur fra høymiddelalderen

Abstract

Hypotesen for denne analysen er at det i middelalderen fantes forestillinger om en kraft hos harpemusikk som kunne påvirke omgivelsene. Denne hypotesen har jeg testet gjennom en analyse av skriftlige kilder. Den norrøne litteraturen har mange referanser til harper og spill på harper, og i mange av disse episodene oppstår uvanlige hendelser. Kildene som forteller om dette viste seg å være hovedsakelig fra høymiddealderen, så dette er tidsepoken det ble fokusert på. Jeg har også sammenlignet forestillinger i de norrøne middelalderkildene med forestillinger fra andre tidsperioder, for å sette forestillingene inn i en videre historisk ramme. Jeg har analysert forestillinger knyttet til de tre elementene jeg hevder er de viktigste for at harpemusikk skal oppstå: Musikk, lyden av strengene som kan skape toner og melodier, harpe, som musikken skapes på og harpist, som skaper musikken. Ved å undersøke hvilke forestillinger som i kildene knyttes til disse tre elementene, har jeg forsøkt å si noe om harpemusikken i sin helhet og forestillinger om denne. Hovedkonklusjonen min er at kildene forteller om forestillinger knyttet til at både musikken, harpene og harpistene har krefter som virker inn på det som skjer. I noen kilder er et element viktigere enn de andre. Men all tre nevnes alltid i sammenheng, og harpemusikkens påvirkningskraft oppstår derfor når de tre elementene kombineres. Harpemusikken som oppstår er alltid makeløs og dens kraft er ikke ufarlig. Kraften har en betvingende effekt på mennesker, dyr og gjenstander, til å måtte danse, røre seg, følge etter musikken, måtte lytte, bli beroliget eller falle i søvn.