| dc.description.abstract | Fra langt tilbake i tid har det vært kjent at foreldre i hele Europa har overlatt oppfostringen av egne barn til andre eller på annen måte har forlatt egne barn. Hvor de ble etterlatt, og årsaken til at de etterlot barna sine varierte, men det var et helt vanlig fenomen at foreldre ga bort barn. Hvorfor var det slik? Hva forteller dette om barnas oppvekstvilkår og om deres status innenfor familiesammenhengen?
Denne oppgaven tar for seg fostringen fra et norsk - islandsk ståsted i en europeisk tradisjon. Håpet er å kunne plassere den norske og islandske tradisjonen i en europeisk sammenheng. Derfor har jeg valgt å sammenlikne to tilsynelatende forskjellige fostringstradisjoner. Den europeiske tradisjonen med oblater i klostrene kan ved første øyekast ikke se ut til å ha noe til felles med den fostringen vi finner beskrevet i sagaene, men med nærmere ettersyn kan man finne flere likhetstrekk. Hovedkildene til den europeiske tradisjonen er de levereglene som ble skrevet for munker og nonner i tidlig middelalder. Det er et av målene for denne oppgaven å se på likhetene mellom de to fostringstradisjonene.
I sagaene får vi inntrykk av at svært mange barn, både jenter og gutter, vokste opp hos andre enn sine biologiske foreldre. Det var så vanlig at det enkelte ganger til og med ble spesifisert at barna vokste opp hjemme hos sine biologiske foreldre. En av oppgavens mål er å finne ut nærmere hvorfor dette var vanlig. Hvem var det som fostret bort barna sine? Hvorfor ble barn fostret bort? Hadde foreldrene spesielle motiver for å fostre bort sine barn, og i tilfelle - hvilke? Det er jo alltid flere sider av en sak, og noen måtte jo bli fosterforeldre for disse barna. Hva var det som gjorde at flere tok imot andres barn i sine hjem - og hvilken posisjon fikk fosterbarna i den nye familien?
I største delen av Europa var det en vanlig tradisjon i middelalderen å gi barna sine til kloster. I Norge og på Island var det vanlig å overlate dem til fosterforeldre. Jeg vil i oppgaven gå nærmere inn på begge disse tradisjonene, årsakene til bortfostringen og hvilken rolle denne fostringen spilte i samfunnet. Er det mulig å spore noe opphav for denne tradisjonen? I så fall hvor kommer skikken fra, og hvordan kom den hit?
Jeg ønsker også å stille spørsmålet om hvorfor en så vanlig skikk som det å gi barn til kloster tilsynelatende aldri slo gjennom her i Norge. Skikken var meget vanlig i mesteparten av det øvrige Europa, og jeg lurer da på hvorfor det ser ut til at denne skikken ikke slo gjennom her. Finnes det i det hele tatt spor etter denne skikken her i landet?
I Kapittel 2 i denne oppgaven tar jeg for meg hvilke kilder jeg bruker, og hvorfor jeg bruker nettopp disse kildene. Jeg diskuterer også generell kritikk av bruk av slike kilder, og hvorfor en likevel kan bruke dem til en oppgave som denne. Kapittel 3 handler om fostringen som vi finner i sagalitteraturen, dens form og funksjon i det norrøne samfunnet. Her tar jeg for meg ulike former for fostring, foreldrenes motiver bak fostringen, og fostringen brukt som allianseskaper. Kapittel 4 er om Oblattradisjonens form og funksjon. Jeg tar også opp ritualer ved skikken med oblater, bruk av oblattradisjonen som allianseskaper, og forskjellige motiver ved oblattradisjonen - foreldrenes motiver, kirkens motiver, men også barnas motiver for å bli i klosteret. I kapittel 5 sammenlikner jeg de to fostringstradisjonene, og drar linjer fra de foregående to kapitlene. Jeg diskuterer likheter mellom de to, og stiller spørsmål om opphavet til de to skikkene. | nor |