Kirkeby og Presterud : kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon som kilde til middelalderens kirkelandskap i Østfold

Abstract

Sammendrag

I denne oppgaven undersøker jeg muligheten for om det kan ha eksistert flere kirker i Østfold i middelalderen enn de vi kjenner fra skriftlige eller arkeologiske kilder. Bakgrunnen for dette er at det (i Østfold) finnes et stort antall stedsnavn med forleddene kirke og prest som ligger i avstand fra kjente kirker. Jeg bygger i tillegg argumentasjonen på muntlig tradisjon, som kan fortelle om kirker som ikke er dokumentert i skriftlige eller arkeologiske kilder. En del av denne tradisjonen forekommer også sammen med kirkeindikerende stedsnavn. Jeg har ikke tatt utgangspunkt i hvilken sammenheng stedsnavnene forekommer i skriftlige dokumenter, men deres plassering i landskapet. Jeg legger til grunn at kirkeindikerende stedsnavn karakteriserer konteksten de har blitt til i, og tar utgangspunkt i at forleddene kirke og prest kan vise til henholdsvis en kirkebygning og prestens bosted i det området stedsnavnene opptrer. Denne argumentasjonen bygger på en sammenligning av forholdene rundt kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon på gårder i avstand fra kjente kirker, med kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon ved kjente kirker/kirkesteder. Ved å gjøre dette beveger jeg meg bort fra den tradisjonelle tolkningen, som er å knytte alle stedsnavn med forleddene kirke og prest til kjente kirker/kirkesteder (i hovedsak) via skriftlige dokumenter. På bakgrunn av min teori om kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon om ikke dokumenterte kirker, har jeg funnet flere indikasjoner på mulige forsvunne kirker i Østfold. Dette er kirker som kan ha eksistert i tillegg til de kirkene vi i dag kjenner fra skriftlige og arkeologiske kilder. På bakgrunn av mitt kildemateriale kan jeg kun sannsynliggjøre eksistensen av disse mulige forsvunne kirkene. Videre undersøkelser, og da særlig arkeologiske, vil være nødvendig for endelig å kunne fastslå disse kirkenes eksistens.