| dc.description.abstract | Oppgaven er en undersøkelse av kontekst, funksjon, struktur og herunder også mening i Volsetåtten (Vt) i Flateyjarbók (Flat.) datert til 1387-1394. Større og mindre deler av Vt har blitt undersøkt gjentatte ganger, men ingen har sett på konteksten tåtten er funnet i.
Handlingen i Vt er i korthet som følger: Kong Olav har hørt nyss om at det fremdeles er mye hedenskap i landet, og "etter det som er fortalt i et gammelt kvede" bodde det noen folk et sted nord i Norge, bonde med kone, sønn, datter, trell og trellkvinne, ingen er navngitt. En høst dør bondens hest, og sønnen bærer leende hestens fallos inn til kvinnene, hvor moren myndig overtar den og vikler den inn i en linduk med løk og andre urter for å konservere den. Ut over høsten begynner kona å holde fallosen for "guden sin," og hun får i stand et daglig rituale hvor fallosen går fra hånd til hånd, mens de alle sier en strofe over den. Til denne gården kommer så kong Olav Haraldsson en kveld, i følge med Finn Arnesson og Tormod Kolbrunarskald. De er alle forkledd med grå kapper, og alle kaller seg "Grim" da de som den første møter datteren i huset. Datteren kjenner igjen kongen, men blir overtalt til å tie. Deretter kommer resten av gårdsfolket og maten kommer på bordet. Til sist kommer husfruen med fallosen som hun titulerer som "Volse," før hun som den første sier fram et kvad til den, med omkvedet "þiggi Maurnir þætta blæti." Så går fallosen rundt benkene, og alle kveder til Volse. Da den til sist kommer til kongen, avslutter denne sitt kvad ved å kaste Volse til bikkja. Etter at husfruen har gjort et mislykket forsøk på å redde Volse, avslører kongen hvem han er, forteller om den kristne tro, og alle lar seg døpe.
Undersøkelsens del I ser på kontekst og funksjon av Vt. Den eldste delen av Flat. er kopiert av skriveren Jón Þorðarson. Denne delen består av sagaene til Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, samt en mindre fortelling. Jóns metoder for å binde sammen tekster i Flat. har blitt undersøkt, og jeg argumenterer for at måten Vt har blitt satt inn i Óláfs saga helga på, mellom to varianter av en mirakelberetning, har en parallell annetsteds i Flat., og dermed er å forstå som et bevisst virkemiddel fra Jóns side.
Spesiell oppmerksomhet blir gitt en formel i avslutningen av Vt: "ma þat j sliku synazst at...". Denne formelen blir forstått som didaktisk. Etter en undersøkelse av såkalte "exempla" i "Konungs skuggsiá" og utg. "Islenzk æventyri" har det blitt vist at denne formelen er vanlig, om ikke obligatorisk, i exempla. Videre ble tåttene i kongesagahåndskriftet "Morkinskinna" og Flat. undersøkt. "Exemplumformelen" ble funnet i tilsammen sju tåtter, Vt inkludert. I fem av disse tåttene ble formelen funnet i forbindelse med en beskrivelse av den respektive kongens gode egenskaper. Dette tyder på at exemplumformelen var en litterær konvensjon i middelalderen, også innen kongesagasjangeren. "Eksemplene" på kongenes gode dygder blir avslutningsvis benevnt som "secular pseudo exempla."
Deretter er Jóns geistlige stil undersøkt. Denne stilen er gjennomgående i de sammenbindene setninger eller små avsnitt som antagelig er skrevet av Jón. Imidlertid er enkelte av disse små avsnitt vanskelig å forklare. Jón forsvarer blant annet årsaken til å sette inn enkelte stykker, hvilket virker overflødig. I tillegg virker vektleggingen av kristendommens overlegenhet over hedendommen anakronistisk i en bok skrevet sent på 1300-tallet.
Hypotesen at Jóns del av Flat. opprinnelig var ment som en gave til den unge kong Olav IV ble første gang foreslått av filologen Olafur Halldórsson. Denne hypotesen har blitt bekreftet, blant annet kan dette forklare bruken av en didaktisk formel som eksemplumformelen.
Avslutningsvis i del I blir Vt tolket både som en historie med handling fra det tidlige 11 århundre og en historie skrevet ned sent i det 14 århundre. Jón har brukt ordet "fordeduskap," trolldom, i sin avsluttende kommentat i Vt. Denne kommentaren, sammen med den "anakronistiske" vektleggingen av kristendommens overlegenhet over hedendommen, peker i retning av at Vt sent i det 14 århundre kan ha blitt forstått som en beskrivelse av og en advarsel mot trolldom.
I oppgavens del II har Vt som tekst blitt analysert ved hjelp av en strukturalistisk analysemodell. Resultatene fra den strukturalistiske analysen er ikke sett på som endelig, men som et utgangspunkt for en dypere forståelse av Vt. Såkalte "kontrasterende par" ble funnet da Vt ble undersøkt som et handlingsforløp. Det viktigste kontrasterende paret er kristendom versus hedendom, som forløper parallellt med et annet kontrastpar, Olafs forkledning (= hedensk) og avsløring (= kristent).
Også de ni karakterene i Vt er undersøkt. De deler seg også i en tydelig kontrast: for eller imot Volse. Husfruen og datteren på gården er et spesielt tydelig kontrastpar. Begrepet "ergi" kan ikke forklare disse kontrastparene. Også Olavs menn, Finn og Tormod, blir omfattet av disse kontrastparene, og begrepet "lojalitet" har derfor blitt brukt som en nøkkel for å systematisere karakterenes holdning til Volse. Også "synd" ser ut til å være et viktig begrep i denne sammenheng: avgudstilbedelse er en synd, men også et brudd på kongens lov, og dermed illojalt i forhold til kongen.
Også karakterenes handlinger er analysert, og i denne sammenheng har jeg kommet inn på Volses identitet. Jeg har argumentert for at Volse er identisk med Odin. Argumenter for dette er funnet i Vt: Olav og hans to menn er forkledd med kapper og kaller seg alle Grim. Gro Steinsland & Kari Vogt har før vist at dette peker i retning av Odin. Odin i Eddadikt, kongesagaer og fornaldersagaer er undersøkt, samt i Snorres Edda. Undersøkelsen har vist at Odin ENTEN opptrer åpent sammen med to andre ELLER alene og i forkledning. Det eneste unntaket til dette finnes i rammeberetningen til Gylfaginning i Snorres Edda, hvilket tyder på at Vt er påvirket av Snorres verk (som også annet i Vt tyder på). I tillegg har jeg argumentert for at "uigs födur" skal forstås som "kampens far" i stedet for "hestefar" og dermed er et navn på Odin. Også andre tekster og ikke minst Odinsheiti antyder at Odin er forbundet med sex og hester. Vesenet "Mörnir" er forstått som "jotunkvinner," på grunn av disses intime forbindelser med Odin.
Del II av oppgaven bekrefter inntrykket fra del I: at Vt er en tekst som er forfattet fra et kristent ståsted. Jeg har ikke kommet inn på en eventuell historisk bakgrunn for handlingene i Vt, men min undersøkelse har vist at man bør være svært forsiktig med å knytte disse handlingene til genuint førkristne handlinger. | nor |