Husmor eller handelskvinne : søkelys på de skandinaviske kvinnene i Rus' i vikingtiden.

Abstract

Denne avhandlingens mål er å redegjøre for den sosiale stilling de skandinaviske kvinnene i Rus' hadde i vikingtiden. Det materialet jeg har til rådighet er Anne Stalsbergs upubliserte katalog fra 1990, samt dertil hørende illustrasjoner. De skandinaviske gravfunnene fra katalogen blir tolket i lys av tidligere forskningsteorier omkring norrøne samfunnsforhold generelt og kvinners sosiale stilling og rettigheter spesielt, både i og utenfor Skandinavia. Først blir det foretatt en gjennomgang av emnets forskningsteoretiske bakgrunn, deretter blir relevant forskningshistorie gransket og diskutert, før dette materialet til slutt blir brukt i tolkningen av de skandinaviske kvinnefunnene i Rus'. Birgit Sawyers tolkning av arvelovene og runesteinsmaterialet i Sverige står sentralt i denne analysen. Sawyers analyser viser bl.a. at når noen døde, måtte arvingen gjøre krav på arven for å få den. Var arvingen utenlands, gikk arven etter den avdøde til den nærmeste arvingen på stedet. Motsatt kan man tenke seg at verdier i Rus' etter skandinaver som døde i østerveg gikk til den nærmeste arvingen som var tilstede i Rus'. Det er sannsynlig at når en skandinavisk mann døde i Rus' så var det kona som var den nærmeste på stedet til å ta seg av verdiene. Dette kan være en av forklaringene på de mange rike kvinnegravene og veieutstyret i dem. De skandinaviske kvinnegravene i Rus' er like rike som de skandinaviske mannsgravene. Kvinnegravene tilhører også de samme kategoriene som mannsgravene, kvinner er gravlagt både i kammergraver og i båtgraver. Ved å anvende Birgit Sawyers teorier om arv på de skandinaviske kvinnegravene i Rus' har jeg kommet frem til at flere av de skandinaviske kvinnene etter all sannsynlighet var velstående enker etter skandinaviske handels- og muligens embedsmenn. Et lite eller fraværende nettverk av familie i Rus' førte til at de skandinaviske enkene i mange tilfeller kan tenkes å ha måttet ta seg av verdiene etter sin avdøde mann hvis ingen arvinger fantes på stedet eller disse ennå var små barn. Dette førte igjen til at disse enkene i flere tilfeller disponerte, om ikke nødvendigvis i alle tilfeller eide, betydelige verdier i Rus' i form av varelagre og edle metaller. På grunnlag av det gjennomgåtte materialet og påfølgende diskusjoner konkluderer jeg med at de skandinaviske kvinnene i Rus' i mange tilfeller fikk større økonomisk frihet og selvstendighet enn det som var vanlig i Skandinavia. Sawyers utregninger og konklusjoner omkring landeiende kvinner i Sverige i vikingtid tyder på at andelen skandinaviske kvinner i Rus' som disponerte større verdier godt kan ha oversteget 20%.