| dc.description.abstract | Rígsþula. Diktets fortolkning i mytologisk, samfunnshistorisk og religiøs kontekst
Sammendrag av masteravhandlingen
Hovedoppgaven er viet til Rígsþula, et av de mytologiske eddadiktene, eller Den eldre Edda. Diktet er på mange måter spesielt, og skiller seg ut fra resten av eddadiktene fordi bare en guddom skildres i diktet, en guddom som sjelden opptrer i andre dikt, i hvert fall ikke alene. Rígsþula handler om guden Heimdall, som reiser under navnet Rig i menneskeheimen og besøker tre ektepar Oldefar og Oldemor, Bestefar og Bestemor, Far og Mor. Med sine råd hjelper ham dem å får barn, som seinere blir stamfedrene til de tre samfunnsstendene: Trell til trellestanden, Karl til bondestanden og Jarl til jarlestanden. Når Jarl vokser opp, vender Rig tilbake for å belære ham i runekunnskap og gi ham sitt navn, som betyr konge . Etter hvert vokser Jarls sønner opp, og den yngste av dem, Kon unge, er dyktigst av dem i all kunnskap. I tillegg til det har han spesielle evner. Han tevler med sin far i runekunnskap og vinner, og får rett over navnet Rig og over runekunnskap.
Det har blitt forsket mye på dette diktet, men Rígsþula virker ganske utfordrende. Det har vært veldig lite enighet om diktets datering, opprinnelsessted og forfatterskap. Meningene angående dateringen spriker helt fra 900-tallet til 1200-tallet. Min hypotese formulerte jeg slik:
Rígsþula, slik vi kjenner det, gjenspeiler overgangsperioden mellom vikingtid og middelalder.
For å jobbe med denne hypotesen, måtte jeg etablere en videre kildekontekst rundt Rígsþula. En slik oppgave er ikke lett når det er svært få og svært fragmentariske kilder som inneholder opplysninger om guden Heimdall, kongeskikkelsen Rig eller myten i Rígsþula. Eddadiktene Voluspá og Hynluljóð og Snorres Edda er de viktigste mytologiske kildene. Snorres Heimskringla (særlig Ynglinga saga) og Arngrímr Jónssons Skjoldunga saga er de samtidshistoriske kildene som nevner Rig. I sammenligningen av samfunnsbildet i Rígsþula og i samtiden til Rígsþulas manuskript, brukte jeg Kongespeilet som kilde.
Hermeneutisk tilnærmingsmåte er den teoretiske hovedbakgrunnen for oppgaven. I analysen av Rígsþulas tekst ble strukturalistisk analysemetode anvendt.
Oppgaven består av ti kapitler, fem av dem utgjør drøftingsdelen i oppgaven. Det største kapittelet er viet til analysen av Rígsþulas tekst, de resterende fire til forskjellige aspekter ved diktet: guden Heimdall, spor av kongeideologi i diktet, Rígsþulas samfunnsbilde og spor av kristen inspirasjon i diktet. Analysen av diktet sammen med den religiøse, den historiske og den mytologiske konteksten lot meg konkludere at Rígsþula må ha oppstått i overgangstiden mellom vikingtiden og middelalderen, ca. 1000-1100. | nor |