Den nye mannen : en analyse av det mannlige individet i Erlend Loes romaner Doppler, Volvo Lastvagnar og Kurt-bøker

Abstract

Denne masteroppgaven presenterer en analyse av det mannlige individet i Erlend Loes romaner Doppler, Volvo Lastvagnar og Kurt-bøker. Slik jeg ser det, er skildringen og undersøkelsen av mannen som "det svake kjønnet" i den senmoderne verden, en rød tråd i erlend Loes forfatterskap. Et av min egrunnsyn er at i Loes romaner fremvises det en ny type mannlighet som ikke kan holdes opp mot den tradisjonelle dikotomiske forståelsen av kjønn. Ettersom både anmeldere og kritikere etter mitt skjønn overser hovedpersonens kjønn, blir det begrunnelsen for mitt prosjektt: å synliggjøre denne mannen. Jeg er interessert i hvordan Loes mannlige individer definerer sin egen identitet, hvordan de framtrer og oppfører seg i forhold til samfunnet, fam,ilien, barna og andre mannlige individer. Hvordan de forsøker å bevare sin individualitet i samfunnet? Analysen har et sosiolgisk utgangspunkt og inkluderer teori som handler om senmodernitet, selvidentitet og maskulinitet. Oppgaven har tatt i bruk Anthony Giddens' samfunnssosiologiske teorier om individet i senmodernitet og teorier om maskulinitet med utgangspunktet i Jørgen Lorentzens praktiske analyser av maskulinitet og i Stephen M. Whiteheads mannsforskning. Min tematiske lesning av Loes tekster utfører jeg dessuten ved hjelp av isotopi-begrepet som ble lansert av den franske strukturalisten Algirdas Julien Greimas. Isotopi-begrepet lar meg framhve hvordan den tematisk overordnede isotopien av maskulinitet bygges opp av underordnde isotopier som på sin side underbygges av opposijonelle enheter og figurer ved teksten. Jeg undersøker isotopien "Det mannlige individet" og "Det mannlige vennskapet". volvo Lastvagnar delen tar for seg dessuten isotopien "Den ironiske og upålitelige fortelleren" basert på formelle aspekter ved teksten. Romananalysene viser mannlige universene som på tross av at de er relativt ulike, domineres av menn som tviler på sin identitet og ikke er kalr over sin kjønnethet, og som dermed opplever en slags eksistensiell krise. De trekker seg fra det konvensjonsstyrte samfunnet og avviser normene og forestillingen den tradisjonelle og etablerte maskulinitetsdiskursen stiller dem overfor. De forsøker å bevare sin individualitet med å være autentiske mot seg selb og skape sin egen biografiske fortelling. Roman analysene påviser mannen som gjennom en slags danelsesprosess har funnet fram til en etisk maskulinitetsform. Man kan si at det mannlige individet i Loes bøker har en bestemt funksjon: å provosere de etablerte normene og våre forvenninger til maskulinitet og det mannlige identitet.