Abstract
Gjennom analyser av Teori og praksis og Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman søker jeg å utvide det eksisterende selvfremstillingsbegrepet, som i all hovedsak fokuserer på sjangerproblematikk og spennet mellom fakta og fiksjon. Mitt utgangspunkt er at "selvfremstilling" er et sekkebegrep som med fordel kan nyanseres ytterligere, og jeg foreslår å skille mellom autonom og heteronom selvfremstilling. Jeg argumenterer også for at en selvfremstillende tekst kan analyseres uten at leseren behøver å fastslå hvilke deler av teksten som er basert på virkelighet, fordi det kan være tilstrekkelig å se på verkets egne autentisitetsmarkører.