Abstract
Denne masteroppgaven handler om Brannen av Tarjei Vesaas og Morgon og kveld av Jon Fosse. Utgangspunktet mitt er å undersøke hvordan disse romanene tematiserer grensen og grenseovergangen. I begge verkene er protagonistene plassert i et univers som fremstår som et grenseland mellom ytre og indre virkelighet, det kjente og det ukjente. Jeg viser hvordan romanene stopper opp idet protagonistene står på terskelen til det andre og hvordan tekstene på hver sin måte utforsker dette grenselandet som et eget rom.
Jeg relaterer både Brannen og Morgon og kveld til den tradisjonelle visjonsdiktningen. Begge romanene har paralleller til visjonssjangeren; både fordi de alluderer til verk innenfor denne sjangeren og fordi visjonen handler nettopp om å stå på grensen til det andre. Felles for grenselandet som Fosse presenterer og det vi møter i Vesaas roman er dessuten at kategoriene tid og rom er i oppløsning. Dette knytter jeg blant annet til Bakthins kronotopbegrep. Da er det særlig eventyrkronotopen og middelaldervisjonens vertikale kronotop som står sentralt. I analysen av Brannen bruker jeg dessuten kronotopbegrepet når jeg ser på romanens vandringsmotiv. Sentralt i tilnærmingen til romanene er dessuten protagonistenes opplevelse av egen situasjon. Her trekker jeg blant annet inn Sjklovskij.
Avslutningsvis ser jeg på romanene under ett. Her benytter jeg meg av Foucaults heterotopi- og utopibegrep. Disse begrepene beskriver rom som på ulike måter står i et motsetningsforhold til det vanlige og er dermed relevante å bruke i forbindelse med Brannens og Morgon og kvelds univers.