"Ute av verden" - En dannelsesroman? : En analyse av Karl Ove Knausgårds "Ute av verden"

Abstract

Sammendrag

Da Ute av verden kom ut i 1998, ble den av flere av anmelderne omtalt som en dannelsesroman. Både Øystein Rottem i Dagbladet og Jeanette Sky i Morgenbladet er skjønt enige om dette. Det samme gjelder Knausgårds forlag, som på bokas omslag beskriver romanen som en historie om dannelse. Hva da med romanens slutt? Ute av verden avsluttes på en flyplass, hvor Henrik Vankel, hovedpersonen i romanen, omfavner sin tretten år gamle kjæreste . Indikerer denne slutten at Henrik gjennomgår noen modning i løpet av romanen? Min problemstilling er derfor denne: Er Ute av verden en dannelsesroman? En kan innvende at dannelse er så mangt. Jeg vil benytte meg av den klassiske betydningen av dannelse i dannelsesromaner: Ung umoden mann kommer til et kritisk punkt i livet sitt. Han reflekterer, og gjennom denne erkjennelsesprosessen blir han moden Som jeg vil vise i løpet av oppgaven, er det umodenhet i motsetning til erfaring - som preger Henrik. Denne umodenheten styrer alle hans handlinger. Dersom Henrik skal dannes, og boken skal kunne klassifiseres som en dannelsesroman, må han overvinne denne umodenheten For å analysere Henriks utvikling, vil jeg legge tyngdepunktet i min oppgave på den psykologiske karakteranalysen. Dersom man skal oppnå en dypere forståelse av hovedpersonens eventuelle utvikling, må man også prøve å se hva som ligger til grunn for Henriks umodenhet. Først i det siste kapittelet av oppgaven vil jeg komme tilbake til problematikken rundt romanens sjanger. Jeg vil vise tilbake til karakteranalysen, og slik komme til en konklusjon om Henriks eventuelle utvikling.