En svunnen tid som aldri forsvinner : Melankoli og initiasjon i Hans Herbjørnsruds "Blinddøra"

Abstract

I oppgaven undersøker jeg melankoliens topos i "Blinddøra", og hvordan melankolien kan manifestere seg i deler av fortellerstrategien. Jeg undersøker også initiasjonen som folkloristisk og sosialantropologisk fenomen i teksten, i lys av den dominerende melankolien.

Ved å ta i bruk Genettes transtekstualitetsbegrep parallell-leser jeg "Blinddøra" med enkelte myter fra Bibelen og Den eldre Edda. Disse er alle det man kaller initiasjonsmyter, og de bidrar til en tydelig fordobling av primærteksten, motivisk og tematisk. Dette undersøker jeg i lys av Julia Kristevas teorier om at melankolikerens identifisering med Jesu lidelse fungerer som en selvrefleksiv bearbeiding av sin egen dype depresjon.

Jeg prøver også å argumentere for at visse av de psykoanalytiske fenomener man støter på i novellen, kan forstås som at enkelte av Freuds teorier fungerer som hypotekster.

Gjennom dette ønsker jeg å se hva slags syn på melankolien som kommer frem i teksten, og hvordan disse føyer seg inn i en historisk utvikling av dette begrepet.