Stev med tabuemne : ei sjangerbeskriving

Abstract

Denne oppgåva dreier seg om å sjangerbestemme stev med tabuemne. Desse tekstane hører heime i ein folkeleg, erotisk og munnleg litterær tradisjon. Eg drøftar i kva grad det kan vere rimeleg å plassere sjangeren innafor det Bakhtin beskreiv som ein folkeleg latterkultur.

Eg presenterer først stevsjangeren generelt (kap 2) for å kunne finne det som særpregar stev med tabuemne. Den sentrale teorien eg nyttar (kap 3), dreier seg om tabu, humor og skjemt, karnevalsteori og underleggjering, som alle utgjer viktige sider ved stev med tabuemne. I dette kapitlet nyttar eg teoretikarar som Bataille, Freud, Attardo, Bakhtin og Sjklovskij. I kapittel 4 drøftar eg kva det munnlege har å seie for sjangeren og korleis konteksten spelar ei rolle for stev med tabuemne.

Materialet har vist seg å vere nokså heterogent, tematisk sett. Eg har derfor delt det i fire undergrupper som eg har analysert og kommentert ut frå nærlesing av dei einskilde tekstane. Analysen viser at groteske verkemiddel og underleggjering dominerer i gruppe A og gruppe C. Desse gruppene inneheld dei mest typiske stev med tabuemne. Dei meir romantiske steva i gruppe B har derimot fleire trekk sams med vanleg lyrikk og allmenne stev, og manglar dei trekka eg har enda opp med å sjå som kjenneteikn på stev med tabuemne. Gruppe D er eit forsøk på å vise korleis det same temaet (moral) kan få ulike uttrykk ettersom kva haldning ein har til temaet. I denne gruppa finst både tekstar som passar i gruppe A og C og nokre som hadde passa i gruppe B, og som derfor er tvilsamme i sjangeren stev med tabuemne.

Det viser seg at Bakhtins groteskperspektiv treffer materialet mitt godt, og at Freud sin teori om grove vitsar kanskje er like aktuell når det gjeld stev med tabuemne. Tesen om ein folkeleg latterkultur går derimot ikkje opp i forhold til store delar av materialet. Eg har påvist at den latteren som ofte blir generert av satiriske stev med tabuemne, har ein annan karakter enn karnevalslatteren som prega den folkelege latterkulturen.