"Noe mer enn bare en krim"? : Resepsjonen av fire av Gunnar Staalesens romaner som henholdsvis kriminalromaner og "noe mer"

Abstract

En konklusjon som ofte dukker opp i anmeldelser av moderne kriminallitteratur, er at den anmeldte boka er "noe mer enn bare en krim". Pleonasmen gjorde meg nysgjerrig. Innebar den at anmelderne mente det ikke var nok for en kriminalroman å være "en krim" for å være god?

Ved å sette meg inn i både estetikkhistorie og krimlitteraturteori, fant jeg ut følgende: Etter romantikken vokste det fram en forestilling om at den "viktige" litteraturen er normbrytende, seriøs og esoterisk, mens kriminallitteraturen har vært sett på som formelbasert, underholdende og lett lektyre. I løpet av 1970-årene ble norsk kriminallitteratur likevel mindre eskapistisk og mer samfunnskritisk.

Med dette utgangspunktet bestemte jeg meg for å arbeide med følgende problemstillinger: For det første ville jeg undersøke om moderne norske kriminalromaners potensielle tilhørighet til både underholdningslitteraturen og den "seriøse" litteraturen førte til at slike bøker ble vurdert etter et dobbelt sett med normer av anmelderne. Jeg var også interessert i å finne ut om seriøsitet som en dimensjon ved litteratur ble rangert høyere enn underholdningsaspektet. Med bakgrunn i Hans Robert Jauss´ forventningshorisontbegrep, ønsket jeg sist, men ikke minst å finne ut om normbruddet innenfor norsk krimlitteratur på 1970-tallet også førte til en endring i anmeldernes forventningshorisont.

Jeg analyserte fem anmeldelser av hver av fire kriminalromaner av Gunnar Staalesen: Rygg i rand, to i spann (1975), I mørket er alle ulver grå (1983), Falne engler (1989) og Skriften på veggen (1995). I alt 17 anmeldere er representert i undersøkelsen. Etter hvert kom jeg fram til at noen av anmelderne vurderte bøkene etter et dobbelt sett med kriterier. Plott, spenning og håndverk var egenskaper som ble trukket fram når boka skulle vurderes "som krim", mens tematikk, språk, personframstilling og realisme ble knyttet til bokas identitet eller funksjon som "noe mer" enn underholdning. Andre anmeldere vurderte romanen de skrev om som "bare en krim".

En rangering av seriøsitet over underholdning fant jeg hos åtte av de sytten anmelderne. Rangørene var å finne både blant anmeldere som bedømte bøkene ut fra et dobbelt sett med kriterier, og blant dem som bare evaluerte dem "som krim".

Anmelderne som vurderte den aktuelle boka som "bare en krim" var i flertall både ved resepsjonen av den første og av de to siste bøkene. Her kan vi imidlertid spore en utvikling. Mens Rygg i rand ble bedømt som "bare en krim" ut fra kriterie-settet plott, spenning og håndverk, er dette settet ved mottakelsen av Falne engler og Skriften på veggen bygd ut til også å omfatte tematikk, språk, personframstilling og realisme. Dette mener jeg tyder på at det skjedde en endring i norske krim-anmelderes forventningshorisont i perioden 1975 til 1995. Denne endringen gikk ut på at en seriøs tematikk ble etablert som en konvensjon innenfor krimgenren.