"Eventyrbrønnens magiske skatter" : eventyrets gjenkomst i bøker for barn og unge : om bruk av eventyrgenren i Maria Gripes Landet utanför (1987) og Mette og Philip Newths Soldreperen (1985)

Abstract

Jeg har i denne avhandlingen hatt fokus på eventyrenes episke fortellermåte og kunstneriske fremstillingsmåte. Ved å studere eventyrenes generelle form og stil ble det mulig å se hva som er karakteristisk for folkeeventyrene. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i Max Lüthis forskning på området, men jeg har også hatt nytte av Walter Ongs forskning på talespråklighetens psykodynamikk i primært talespråklige kulturer og Göte Klingbergs forskning på barne- og ungdomsbokens utvikling. Jack Zipes har studert eventyrgenren i en sosiopolitisk kontekst, og hans forskning på eventyr-diskursen har vært nyttig for å kunne se både eventyrene og de mytisk-eventyrlige bøkene i et nytt lys. Jeg har arbeidet ut fra en tese om at det er en sterk forbindelse mellom eventyr og fantastisk litteratur, og jeg mente det burde være mulig å vise at ihvertfall deler av den mytisk-eventyrlige barnelitteraturen kan sees på som moderne eventyr, og at det dermed eksisterer en moderne variant av genren ved siden av den tradisjonelle. For å kunne sammenligne disse i utgangspunktet ulike genrene, var det nødvendig å definere den mytisk-eventyrlige retningen innen fantastisk litteratur, og det var da naturlig å studere Åsfrid Svensens og Maria Nikolajevas forskning på mytisk-eventyrlig litteratur. I hoveddelen av avhandlingen har jeg analysert Soldreperen av Mette og Philip Newth (1985) og Landet utanför av Maria Gripe (1987). Den grundige gjennomgangen av disse bøkene i forhold til Lüthis teorier ga meg en systematisk og oversiktlig analyse, som tydelig viser at begge bøkene følger eventyrenes mønster på svært mange punkter. På den annen side, gjennom å analysere hvor og hvordan disse bøkene bryter med eventyrgenren, fikk jeg avdekket elementer i form og tematikk som samsvarer med hovedtrekkene i mytisk-eventyrlige fortellinger, og her er det så grunnleggende likheter at både Soldreperen og Landet utanför må sies å høre til mytisk-eventyrlig litteratur. Det er nettopp derfor det er spennende å studere sammenhengen mellom folkeeventyr og mytisk-eventyrlige fortellinger nærmere. I likhet med eventyrene, leses fantastisk litteratur for spenningens og gledens skyld. Barn er fulle av fantasi, og for dem dreier det seg først og fremst om skrekkblandet fryd når de nærmer seg og møter det skumle, vanskelige og ikke minst spennende på et så trygt og ufarlig sted som i litteraturen. Men de klassiske eventyrene rommer ikke muligheten for moderne problemer; det gjør derimot den fantastiske litteraturen. Samtidens problemer og etiske spørsmål bakes inn i eventyrgenren, slik det alltid er blitt gjort, og dette er et uttrykk for at eventyrene på nytt har blitt ført inn i den historiske forandringsprosessen som stoppet opp da de ble nedtegnet på 1800-tallet. Dette er et interessant og viktig fenomen, som det dessverre er forsket nokså lite på.