Lydbokens utvikling : tilgjengelighet av skjønnlitterære lydbøker for voksne i det kommersielle markedet

Abstract

Problemstillingen tar for seg lydbokens utvikling: Hvor mye og hva slags litteratur er tilgjengelig som lydbok, og hva er årsakene til lydbokmarkedets ekspansjon? Lydbøker er en alternativ måte å tilegne seg litteratur på, og det er gradvis flere som oppdager dette mediet. Likevel er det forsket lite på lydbøker, og dette er derfor en grunnleggende empirisk oppgave. Jeg har startet med en oversikt over lydbokens historie med oversikt over tidlig posisjon, stimuleringstiltak, og det kommersielle markedet. For å finne svar på problemstillingen har jeg forholdt meg til innsamlete data fra aktuelle forlag med lydbokproduksjon. Dette gjelder kataloger fra Lydbokforlaget og enklere produksjonsoversikter fra Fono og Cappelen. For første halvdel av 1990-tallet har jeg til en viss grad supplert med data fra en rapport fra tidligere Statens bibliotektilsyn. Resultatet viste at størstedelen av lydbøkene er romaner og krim, men det gis også jevnlig ut lyrikk og noveller. Hørespill som lydbok ble først tilgjengelig fra 1997, og denne sjangeren har blitt forholdsvis populær. Tallene over antall utgivelser viste at lydbokmarkedet var relativt stabilt på 1990-tallet. En mulig årsak til dette er en statlig støtteordning som eksisterte fra 1990 til 1994. Jeg kunne påvise en form for bølgemønster i utgivelsestallene fram til 2003, uten at det er noen klar årsak til dette. Markedet var stabilt i den grad at antall utgivelser ikke økte for hver ny bølge, hvilket var overraskende. Jeg hadde forventet at markedet skulle ha en mer jevnlig økning i utgivelsestallet. Fra 2004 viser tallene en tydelig endring. De siste årene har antall utgivelser steget kraftig, og jeg diskuterer flere årsaker til dette: en ny aktør på markedet fra 2004 som allerede er sterk innen bokmarkedet, kommersialisering av Lydbokklubben i 2003, overgangen til et nytt avspillingsmedium som stabiliserte seg rundt 2001, og en sterkere tendens il å gi ut bok og lydbok samtidig. Andre mindre nærliggende årsaker er at samfunnet stiller større krav til effektivitet og kunnskapsnivå. Høyere utdanning fører til forventning om bedring av både økonomisk og kulturell kapital. Bedret økonomisk kapital har gitt mer komfortable biler, og mer kjøring generelt. Ettersom Lydbokforlaget har avklart at biler er et av de mest vanlige stedene å lytte til lydbøker, kan utvidelsen til 900 flere salgssteder fra 2003 vært en medvirkende årsak. Gjennom oppgaven har jeg kommet fram til at den tekniske utviklingen i det kommersielle lydbokmarkedet er koblet til erfaringer med den tilsvarende utviklingen i musikkmarkedet. Min forventning om framtidens lydbøker og lydbokmarked er en fortsettelse av denne koblingen. Musikkbransjen vil være den innovative part, og lydbokmarkedet vil kunne lære av deres gode og dårlige erfaringer, slik de nå gjør i forhold til piratkopiering.