Nasjonale leseprøver for 10.klasse 2004 : en studie av tekster og elevprestasjoner

Abstract

Oppgaven omhandler de første nasjonale leseprøvene for 10. klasse som ble avholdt i 2004. Prøven består av 10 tekster med totalt 50 oppgaver knyttet til dem. Materialet for min analyse er fire av prøvens tekster med sine 22 oppgaver, og seks elevers svar på prøven. Jeg har foretatt en intervjuundersøkelse med de samme elevene. De fire tekstene er en reklametekst for NSBs rabattordninger Kundekort og Interrail, en busstabell over Troms fylke, en populærvitenskapelig artikkel om intelligens og en novelle av Frode Grytten, Guten med den blå gitaren.

Ved hjelp av teorien om modellesere kartlegger jeg hvilke lesninger de fire tekstene åpner for hvilke modellesere som konstrueres i hver tekst. Jeg beskriver helhetlige modellesninger, og beskriver hva som må anses som ikke-adekvate lesninger. Videre sammenligner jeg modellesningene med de forventede lesningene i prøvens fasit, vurderingsveiledningen. Jeg ser også på elevenes faktiske lesninger under prøven og i intervjuet med meg, og ser på denne måten hvilke modellesninger de nærmer seg, og hvordan dette premieres i form av poeng på prøven.

De nasjonale leseprøvene er regulert av et rammeverk som i all hovedsak bygger på rammeverket for PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment). Disse prøvene måler leseforståelse forstått som tre prosesser som kan måles: Elevenes evne til å finne informasjon i teksten, elevenes evne til å tolke og forstå teksten og elevenes evne til å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold.

Rammeverket for leseprøven har et vidt tekstbegrep; alle typer av hverdagslivets tekster skal kunne brukes i prøven. Dette utfordrer skolens tradisjonelle tekstbegrep innenfor faget norsk, som er det faget prøven skal knyttes til med tanke på karakterer. Det er såkalte autentiske tekster som benyttes i prøven, altså tekster som ikke er skrevet spesielt for anledningen. Det å bruke autentiske tekster i leseprøven, innebærer en rekontekstualisering som ikke er uproblematisk. I mitt materiale kan det se ut som om monologiske tekster som konstruerer én modelleser, fungerer bedre i prøvekonteksten enn polylogiske tekster som konstruerer mange modellesere. Dette beror også på prøvens vurderingsveiledning (fasit) og de psykometriske kravene som stilles til denne typen prøver.

Oppgavene som følger tekstene, er av to hovedtyper: lukkede flervalgsoppgaver der elevene skal ringe rundt et riktig svar blant fire alternativer, og åpne oppgaver der elevene skal skrive korte eller lengre svar. Min analyse av oppgavene viser at elevenes prestasjoner i flere tilfeller påvirkes av tekniske forhold ved oppgavene. Dette dreier seg først og fremst om at utformingen av eller rekkefølgen på svaralternativene gjør oppgaven lettere enn nødvendig.