En dronning til barna : H. C. Andersens "Sneedronningen" (1845) som bildebok

Abstract

Hvordan fortelles H. C. Andersens eventyr "Sneedronningen" (1845) når det tas ut av den biederemeierske felleslitteraturen og og settes inn i den institusjonaliserte barnelitteraturen?Det er hva jeg undersøker nærmere i min masteroppgave. Jeg tar for meg tre bildebokversjoner av eventyret, alle utgitt i Norge, og undersøker hvordan eventyret tilpasses barnet og mediet. I min lesning av Andersens eventyr, fokuserer jeg spesielt på motsetninga mellom den biedermeierske iscenesettelse, fortroliggjørelse og tilbaketrekning, og det romantistiske og arabeske søket etter det interessante. Analysen av bildebøkene som bygger på denne lesninga, deles opp i to kapitler. I det første analyseres hvordan bildeboktekstene er tilpasset den impliserte barneleseren. Det som synes å gå igjen, er dempinga av den romantistisk-interessante og arabeske sida til fordel for en heving av den episke fortellinga. Eventyret blir mer enhetlig i både form, komposisjon og stil. I det andre kapittelet analyseres bildene og hvordan eventyret er tilpasset sitt nye medium. Denne analysen bygger videre på tekstanalysene, ettersom graden av interaksjon mellom tekst og bilde synes å være avhengig av graden av adaptasjon til barnet. Jo mer teksten er forkorta og forandra, jo større narrativ betydning i det bimediale samarbeidet synes bildene å få.