Berta - en dannelsesheltinne? : om Berta-skikkelsens utvikling i Maria Gripes skyggetetralogi

Abstract

Det har vært forsket forholdsvis mye på Maria Gripes skyggetetralogi. Romanserien har to sentrale skikkelser: Jeg-fortelleren Berta, og Carolin. I de fleste av de litterære analysene er hovedfokuset rettet mot Carolin, fordi hun ved første øyekast kan virke som den mest spennende og sammensatte av de to. Mange ser henne som romanseriens hovedperson, mens andre kommer frem til at både Carolin og Berta er hovedpersoner. Jeg, derimot, ser Berta som den virkelige hovedpersonen og heltinnen, fordi hun er den som gjennomgår den største forandringen av de to. Jeg vil med denne avhandlingen få den litt grå og allminnelige Berta frem i lyset og analysere de fire bindene med utgangspunkt i hennes utvikling. Jeg ser Bertas utvikling gå fra en fase av innestengthet til frihet gjennom dannelsesromanens tre stadier. Navnesymbolikken er sentral i så å si alle av Maria Gripes bøker, og skyggetetralogien er intet unntak. De ulike navnene er knyttet opp mot identiteten. Det at Berta ikke trives med navnet sitt i første bind kan tolkes som et bilde på at hun foreløpig ikke har funnet sin identitet. I tillegg til personnavn-analyse, har jeg tatt for meg Jungs teorier om de ulike arketypene og individuasjonen: den menneskelige utviklingen. Navnesymbolikken og Jungs individuasjon fungerer som en slags synopsis til selve hovedanalysen: Bertas utvikling gjennom de tre stadiene i dannelsesromanen. I det følgende kapittelet argumenterer jeg for at skyggetetralogien kan sees som en dannelsesroman, med den trefasete strukturen: Hjemme borte hjemme. Men den fraviker på flere punkter fra den klassiske dannelsesromanen, med moderne trekk slik som et forlenget borte-stadium og en relativt åpen slutt. Heltinnen Berta kommer ikke hjem igjen til autoritetene (foreldrene) i slutten av tetralogien, men reiser ut igjen for å studere. Allikevel kommer hun hjem i den forstand at hun finner sin identitet og sin plass. Mens helten i den klassiske dannelsesromanen godtok autoritetenes regler når han kom hjem igjen, bringer Berta nye impulser til familien og utfordrer autoritetene fremfor å godta deres allerede vedtatte normer. Jeg har vektlagt de mellommenneskelige relasjoner med særlig fokus på forholdet mellom Berta og Carolin, fordi dette er av stor betydning for Bertas utvikling. I første hjemmestadium er Carolin Bertas katalysator. Hun setter Bertas frigjøringsprosess i gang, men dette snur totalt, og i siste bind er det helt omvendt: Bertas blir Carolins veileder og forbilde. Av den grunn ser jeg Berta som skyggetetralogiens heltinne.