| dc.description.abstract | Sigurd Hoels roman Syndere i sommersol fra 1927 er en lystig og optimistisk roman som inneholder komedietrekk. De radikale ungdommene som står i sentrum for begivenhetene, har et prosjekt om å utrydde selvbedraget fra jordens overflate. De ser på seg selv som opplyste, intellektuelle individer som, i motsetning til den forrige generasjonen, er ærlige mot seg selv og frie for alle illusjoner. Men ganske raskt avsløres de som selvbedragere, og det oppstår en diskrepans mellom det de sier de skal gjøre, og det de faktisk gjør. Det er avsløringen av ungdommenes selvbedrag som er romanens tema. Denne avsløringen skaper komikk. Det blir dermed en sammenheng mellom tematikken og komikken, siden det tematiske perspektivet kommer til syne via komedietrekkene.
Ikke alle komedietrekkene har direkte betydning for tematikken, men de viser det sterke slektskapet til komedien. Indirekte er de derfor av betydning. Romanen følger for eksempel samme spenningskurve som femakteren i dramaet. Boka inneholder dessuten flere typer komisk repetisjon, overdrivelse, forveksling, sniklytting, ironi og satire. Dette er komiske virkemidler som har vært til stede i komedier til alle tider og som fremdeles er lattervekkende. Romanen følger også den klassisistiske regelen om de tre enhetene i sted, tid og handling om man utvider begrepene litt.
Et komedietrekk som har direkte betydning for tematikken, er den gjennomgående optimistiske tonen og selvfølgelig den lykkelige slutten med hele fire forestående bryllup. Et annet viktig komedietrekk er at karakterene er mer typer enn individer. Alle personene som opptrer i Syndere i sommersol, har typetrekk. Det legges stort sett vekt på kun én egenskap ved dem, og de utvikler seg ikke. Dermed er de statiske figurer. Det er blant annet gjennom denne typebetegnelsen de avslører seg som selvbedragere. Av de tolv personene som opptrer i romanen, er det spesielt to som skiller seg ut. Den ene er Johan, som er fanatisk psykoanalytiker. Han framstår som romanens komiske helt og syndebukk. De fleste lavkomiske opptrinnene foregår med Johan til stede. Han er dessuten viktig i forbindelse med tematikken, siden han kan sies å være selve inkarnasjonen av selvbedraget. Han er den fremste motstanderen av selvbedraget, men paradoksalt nok den største selvbedrageren av dem alle.
Den andre personen som skiller seg ut, er romanens forteller, Fredrik. Han sliter med mindreverdighetsfølelse og sjalusi overfor vennen og rivalen Erik, og han er den eneste av personene som gjennomgår en utvikling. Det er i tilknytning til Fredrik at det alvorlige perspektivet i romanen manifesterer seg. Men også Fredriks sjelekvaler har en humoristisk side, og dette skaper flere ganger tragikomikk.
Kjærlighetsintrigene er også et viktig komedietrekk. De erotiske forviklingene som utspiller seg, har sterk tilknytning til Shakespeare og den romantiske komedien. De ulike parene må igjennom flere hindringer før de til slutt får hverandre. I denne sammenhengen er den erotiske rivalen viktig. Den representeres av to seilerne som dukker opp på holmen. De radikale guttene plages nå av sjalusi og mindreverdighetsfølelse overfor disse to mesterne i kurtise. Det er også i tilknytning til de to seilerne at kontraster blir viktig for komikken.
I tillegg til disse komedietrekkene er det en del situasjonskomikk i romanen som kaller på latteren. Spesielt gjelder dette slåsskampen mellom den komiske helten Johan og en av de fremmede herrene, som kan sies å være romanens komiske høydepunkt.
Syndere i sommersol er en humoristisk roman som kan more den dag i dag. Humor går aldri av moten, og aktualiteten med selvbedrag vil heller ikke bli foreldet så lenge menneskene er og forblir selvbedragere. | nor |