Et møte mellom litteratur og billedkunst : en analyse av Liv Køltzows roman Det avbrutte bildet som eksistens- og kunstnerroman, med vekt på konflikt og samspill i romanens dualistiske struktur

Abstract

I hovedoppgaven "Et møte mellom litteratur og billedkunst. En analyse av Det avbrutte bildet som eksistens- og kunstnerroman, med vekt på konflikt og samspill i romanens dualistiske struktur" viser jeg at det skjer en intern forskyvning i balanseforholdet mellom det eksistensielle og det kunstteoretiske nivået i romanen. Denne bevegelsen skyldes at forholdet mellom de sentrale motsetningene i romanen: litteratur - billedkunst, fortid - nåtid, fiksjon virkelighet, livet kunsten, er mer komplekst enn det tilsynelatende kan virke som. Jeg viser gjennom de tre delanalysene at prosjektet om å skildre opplevelsen av liv og samtidighet oppløses gjennom romanens forløp. Fra å være en fortelling om Hanna og hennes opplevelser denne våren, blir romanen mer og mer en tekst om litteratur og billedkunst, og om hvordan de to mediene fanger livet i sine kunstneriske uttrykk. I innledningskapittelet finnes en gjennomgang av oppgavens struktur og metode. Jeg bruker nærlesning som den primære tilnærmingen, men særlig på grunn av de eksisterende kunstverkene jeg bruker i analysen vil oppgaven være en inter-art studie som på flere punkter bryter med autonomiteorien. Den første delen inneholder også et resymé av romanen og en gjennomgang av forfatterskapet. I den andre delen viser jeg i en narratologisk inspirert analyse, tekstens dragning mellom nåtid og fortid. Videre undersøker jeg forholdet mellom fiksjon og virkelighet, gjennom et blikk på fortellerhandling, metanivå og to transtekstuelle spor i romanen. I den tredje delen benytter jeg en estetisk og erkjennelsesteoretisk tilnærming for å beskrive forholdet mellom livet og kunsten i romanen. Den siste delanalysen viser hvordan de visuelle og de fortellende elementene i henholdsvis romanen og billedkunsten utfyller hverandre. Dette viser jeg gjennom en undersøkelse av romanens visuelle karakter som kommer til uttrykk i romdimensjonen, fargebruk og tekstens komposisjon i avbrutte bilder. Jeg mener at teksten som kunsterfaring ligner opplevelsen av billedkunst. Jeg ser også på tekstens ekfrastiske trekk. Avslutningen av del fire er en tematisk dialog mellom seks eksisterende kunstverk og romanens fortellinger. Gjennom disse tre hoveddelen bygger jeg min påstand om at det er litteraturen og billedkunsten som kan gripe, fange og fryse fast de pregnante øyeblikkene i livet.