Debut og kritikk : en analyse av bokanmeldelser av prosadebutanter på 1990-tallet

Abstract

Hvordan blir prosadebutanter anmeldt? I denne oppgaven har jeg analysert anmeldelser av prosadebutanter på 1990-tallet, og undersøkt hvilke tendenser som gjør seg gjeldende i anmeldelser av debutanter. Dette er de "nye stemmene" uten den kulturelle kapitalen (de fleste) Pierre Bourdieu hevder er viktig i det kulturelle feltet. Det er derfor særlig interessant å undersøke hvordan disse blir mottatt av anmeldere. Hensikten er ikke å lage verken anmelderprofiler eller profil av aviser. Heller ikke kjønnsaspektet er vektlagt, da dette er behandlet i tidligere oppgaver. Jeg har i den utstrekning det har vært mulig, lagt vekt på at debutantene har gitt ut bøker senere, og at bøkene i utvalget er veldig forskjellige. Jeg har fokus på kriterier, med utgangspunkt i Monroe Beardsleys og Jørgen Dines Johansens kriterier for vurdering av estetisk verdi. Sistnevnte har kommunikasjon tekst/leser som et viktig element. Sentral er også Hans Robert Jauss' resepsjonsteori, og Jan Mukarovskys teori om den estetiske verdien som et sosialt faktum. De fleste anmelderne omtaler selve debuten, men i bare 22 av tilfellene av i alt 80 anmeldelser, signaliserer denne omtalten en vurdering. Det kan ikke trekkes den slutningen på bakgrunn av materialet at anmelderne har spesielle forventninger til debutanter. Av materialet kommer det fram at det genetiske kriteriet (herunder originalitet), danner grunnlaget for vurdering av debutanter. Dette kriteriet ble benyttet i 66 av til sammen 80 anmeldelser. Det foregår en form for sammenligning i 35 anmeldelser, og originalitetskriteriet blir brukt i 33 anmeldelser. Anmelderne har i relativt liten grad benyttet de spesifikt estetiske kriteriene i bedømmelsen. I dette materialet ble kriteriene brukt i 37 av 80 anmeldelser. De tre kriteriene som Beardsley hevder er nødvendig for å gi en helhetlig estetisk vurdering av et verk, ble ikke i et eneste tilfelle benyttet samtidig i en og samme anmeldelse. Kriteriene ble benyttet enkeltvis, og bare i noen tilfeller begrunnet. Dette viser et svakt tekstanalytisk grunnlag for anvendelsen av kriteriene, som Per Thomas Andersen uttrykker det. Anmelderne orienterer seg i retning av Dines Johansens og Jauss' litteratursyn, hvor dialog og kommunikasjon tekst/leser, står sentralt. De beveger seg altså bort fra Beardsleys og nykritikernes syn om at den estetiske normen ligger i selve verket.