| dc.description.abstract | I denne intermediale oppgaven ser jeg på musikalske elementer i nordisk lyrikk. Jeg tar for meg ulike manifestasjoner av musikk i lyrikk, og hvordan disse kommer til uttrykk hos et utvalg skandinavisk-språklige diktere. Jeg deler diktmaterialet inn i fem ulike kategorier: tema og motiv, eufoni, ordmusikk, verbal musikk og formelle / strukturelle analogier. Jeg undersøker om fenomenene kan karakteriseres som musikalisert lyrikk, noe jeg kommer fram til at de kan. Jeg forholder meg til forskningsfeltet musico-literary studies, med hovedvekt på Werner Wolfs og Steven Paul Schers teorier.
I kapittel 1 tar jeg for meg et diktmateriale som viser ulike varianter av musikalske tema og motiv, eksempelvis instrumentdikt og komponistportretter. Jeg kommer fram til at en slik anvendelse av musikk tilfører et suppleringsnivå til diktningen. Jeg drøfter også hvordan musikk kan ses som tropologiske figurer i dikt. I kapittelet om eufoni diskuterer jeg hvordan musikkens terminologi ofte har blitt brukt ukritisk i litteraturkritikken (f.eks. termer som musikalsk, klang og tone), og jeg forsøker å klargjøre hva som er musikalsk i eufoniske dikt, eller hva som gjør at de tradisjonelt har blitt oppfattet som musikalske. Jeg belyser denne problematikken ved å trekke inn ulike semantiseringsteorier. Jeg konkluderer med at organiseringen av de transmediale elementene klang, rytme og gjentakelse spiller en vesentlig rolle. I oppgavens tredje kapittel, ordmusikk, forsøker jeg å belyse det jeg anser som ulike manifestasjoner av dette fenomenet: onomatopoesi og lydpoesi / dadaistisk diktning. I kapittel fire tar jeg for meg begrepet verbal musikk; jeg forsøker å klargjøre denne problematiske betegnelsen. Videre gir jeg dikteksempler på det jeg mener kan karakteriseres som verbal musikk, og deretter undersøker jeg det jeg anser som imaginary content analogy, en betegnelse som er i slekt med verbal musikk. I kapittel fem fokuserer jeg på adaptasjonen av musikalske makro- og mikroformer i lyrikk. Jeg diskuterer to ulike former for denne type overføring: sonatesatsform og polyfoni. Det er denne form for transpositions d'art som av teoretikere fremstår som mest komplisert. Jeg ser det problematiske i slike adaptasjoner, men jeg synes likevel at å undersøke disse poetiske eksperimentene frembringer interessante bidrag til litteraturen.
Avslutningsvis forsøker jeg å sette den musikaliserte lyrikken i et større, historisk perspektiv. Jeg diskuterer deretter hvordan musikalisert lyrikk kan ses analogisk til begrepet ekfrastiske modeller, eller til en ren ekfrase. Jeg konkluderer oppgaven med å vise hvordan den musikaliserte teksten blir tilført en meta-medial selvrefleksivitet. | nor |