Abstract
I denne oppgaven har jeg sett på tre romaner av Aksel Sandemose; En flyktning krysser sitt spor (1933), Der stod en benk i haven (1937) og En flyktning krysser sitt spor (1955). Her møter vi Espen Arnakke som gjennom selverkjennelsesprosess prøver å finne ut av hvorfor han ble en morder. Alle disse romanene gir miljøbeskrivelser fra Espen Arnakkes barndom i Jante, men de skiller seg likevel fra hverandre i presentasjonen. En flyktning krysser sitt spor (1933) har blitt omtalt som en psykoanalytisk tilnærming til Espens selverkjennelsesprosess, mens Der stod en benk i haven (1937) i sin tid ble karakterisert som en sosiologisk studie. En flyktning krysser sitt spor (1955) er i realiteten et produkt av en sammenslåing av de to foregående bøkene, og mitt mål med denne oppgaven har vært å finne ut av hvilket aspekt som er det toneangivende i denne utgaven; det psykoanalytiske eller det sosiologiske.
Metoden jeg har brukt kan beskrives som tradisjonell nærlesning. Framgangsmåten min har vært å først se på de språklige endringene som er gjort i overgangen fra En flyktning krysser sitt spor (1933) og Der stod en benk i haven (1937) til En flyktning krysser sitt spor (1955), samt se hvilke endringer som er gjort i kapitteloppsettet i den siste utgaven. Deretter har jeg sett på tre hovedtemaer som jeg mener Espen vektlegger i sin framstilling; makt, religion og seksualitet.