En anonym mann i mengden : rom, identitet og fellesskap i Dag Solstads T. Singer

Abstract

Romanen T.Singer kan leses som en kritikk av samtidens verdier og ledende kulturuttrykk slik forfatteren framstiller 1980-90-åras Norge. Kommersielle hensyn styrer kulturen, og både eldre kultur og mer verdifull kunst må vike for den lette underholdningen. Singer lider av en spesiell form for skam. Jeg forsøker å vise at Singer skammer seg over seg selv fordi samfunnet og medmenneskene applauderer helt andre verdier enn han kan stå inne for og som føles naturlig for ham. Dagens verdisyn er presentert i romanen som skamløshet gjennom overflatiskhet, eksponeringsbehov og kommersialisme, en måte å leve på som skaper en eksistensiell mangel hos Singer.

Singers preferanse for eldre kultur settes i kontrast til bylivet. Singer liker å slentre gatelangs og betrakte historiske bygninger i kontrast til samtidens yrende liv og reklameplakater. Byen representerer mangfoldet, og her føler han seg hjemme. Romanen kan leses som et forsvar for det urbane livet, et tema som bidrar til at romanen får et mindre pessimistisk preg. Jeg undersøker også Singers forhold til sine nærmeste, det vil si til Merethe, som han er gift med i noen år, til Ingemann, Singers venn fra barndommen av og til stedatteren Isabella.

I analysen vektlegges romdimensjonen mer enn tidsdimensjonen. Singers holdninger og opplevelser belyses i de konkrete rommene i romanen. I tillegg bruker jeg Fredrik Tygstrups teori om litterære rom samt Bachtins kronotopbegrep. Sartres teori om skammen og de andres blikk berører jeg også. Jeg har hentet byteori fra John Pløgers essay Byens språk og Tone Selboes bok Litterære vaganter. Ludvig Wittgensteins syn på det gåtefulle og sosiologen Zygmunt Baumans tanker om identitet og fellesskap i postmoderne tid bidrar til ytterligere forståelse av romanen.