Identitet, fortid og fortelling : en analyse av Bergljot Hobæk Haffs roman Skammen med vekt på fortellerteknikk og fortelling som terapeutisk middel

Abstract

Denne hovedoppgaven viser hvordan Skammen framhever fortellingen som grunnleggende for hvordan mennesker fortolker sine liv og skaper sin egen identitet, og således kan ha en terapeutisk effekt. Oppgaven tar utgangspunkt i tre trekk ved jeg-fortelleren Idun Hovs psykiske tilstand; en dårlig utviklet følelse av egen identitet, en manglende oppfattelse av kontinuitet i livshistorien og en uro som gang på gang driver henne ut på streifing. Disse tre trekkene forklares ut fra traumatiske opplevelser i Iduns fortid og behovet for å distansere seg følelsesmessig fra disse opplevelsene. Som resultat av dette behovet, er deler av fortida hennes fortrengt, men har virket inn på livet hennes utenfor hennes bevissthet. Den psykiske tilstanden manifesterer seg i jeg-fortellerens fortelleteknikk. Hun distanserer seg fra sin egen fortid ved hjelp av en tilnærmet autoral eller "autoralisert" fortellerstemme, der hun i økende grad forteller om seg selv i tredjeperson når hun kommer inn på traumatiske minner, eller delegerer fortellerstemmen til andre fortellerinstanser. Dette skjer parallelt med avvik i tidsrelasjonene i romanen, der behovet for distanse viser seg ved at minner i første omgang kun dukker opp i løse glimt, mens den fullstendige avdekkinga av begivenheten utsettes i det lengste. Den autoraliserte fortellerstemmen brukes også for å skape mindre distanse i forbindelse med begivenheter jeg-fortelleren ikke selv tar del i. Til slutt i oppgaven gjøres det rede for Iduns to måter å dikte på; den destruktive "diktninga med kroppen" og den konstruktive "diktninga på papiret". I fokus står skriveprosjektet hennes, både intensjonene med å skrive og den terapeutiske virkningen av prosessen. Nedskrivningen av livshistorien hennes tar form av en prosess som psykologen Mark Freeman kaller nyskriving av selvet, der fortida gis ny mening i lys av nåtida gjennom fortolkning. Gjennom skriveprosessen gjenopprettes erindringen og kontinuiteten i livsoppfattelsen, og hun blir i stand til å opprettholde sin egen identitet. Endringene i den psykiske tilstanden vises også i fortelleteknikken i slutten av romanen. Ungdomskjæresten Arons tilbakekomst viser seg å være en viktig tilleggsfaktor for Iduns rehabilitering, og ved å starte et nytt liv med ham, får hun kanalisert uroen over i noe konstruktivt.