"Under den kvite lin" : kjærlighetsmotivet i noen norske ballader

Abstract

Sammendrag Oppgavens hovedformål er å drøfte kjærlighetsmotivet i tre norske ballader; Bendik og Årolilja (D 432), Margit og Jon i Vaddelio (A 57) og Gaute og Magnild (A 50). Balladene plasseres innenfor den nordiske og særlig den norske visetradisjonen, og det trekkes paralleller til andre viser. Ridderballaden Bendik og Årolilja ses i forlengelsen av de høviske trendene i Europa på 1100/1200-tallet, og vi ser hvordan en ny kjærlighetsideologi møter en nøktern nordisk stil. I analysen er det er lagt vekt på hvordan naturen og religionen spiller på de elskendes side. Det vises også hvordan to oppskrifters ulike utforming påvirker fortellingens retning og tone. Margit og Jon i Vaddelio har av mange blitt betraktet som en bertakingsvise, et syn som drøftes og nyanseres. Balladen vurderes som et klassisk kjærlighetsdrama med sterke fellestrekk med tragediesjangeren. Den naturmytiske visen Gaute og Magnild vurderes i forhold til den europeiske Orfeus-tradisjonen. I denne delen av oppgaven diskuteres balladenes fremstilling av kjærlighetens evne til forløsning og forvandling. Alle hovedanalysene innbefatter forløpsanalyser og filologiske drøftinger av ord og uttrykk. Det vises også hvordan omkvedets betydning endres parallelt med fortellingens utvikling. Elementer som normbrudd, skjebnetro og natursyn er gjennomgående behandlet i forbindelse med kjærlighetsaspektet. Oppgavens metodiske tilnærming er inspirert av tradisjonell filologi. Nærlesning av visetekstene danner utgangspunktet, og i drøftingene benyttes alt som kan belyse disse. Referansebakgrunnen er norrøn mytisk diktning, tradisjonell folketro, høvisk diktning, samt generell kultur- og litteraturhistorie, balladeforskning og nyere litteraturteori.