Feida fait? : en analyse av Norsk språkråds norvagiseringspraksis med utgangspunkt i vedtaket fra 1996

Abstract

Var 1996-vedtaket som Språkrådet gjorde vellykka? I vedtaket ble det bestemt at drøyt 50 anglisismer skulle staves på norvagisert måte. Det blir da interessant å diskutere hva som skal til for at språkbrukerne skal begynne å stave et ord på ny måte. Skriftspråket er i mange sammenhenger mer konservativt enn talespråket. Ikke mange år er gått siden vedtaket ble gjort. Jeg mener likevel at det er plausibelt å evaluere det, fordi det er vanskelig å tenke seg hva som må til for å endre stavemåten nå, fem år senere. Det ble mye debatt rundt vedtaket i 1996, noe som var med på å markedsføre de vedtatte endringene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan man spørre seg hva som må til.

Kapittel 1 inneholder generell bakgrunn for problemstillinga. Det at nye ord tas i bruk i skriftspråket vårt, henger sammen med språkutvikling i vid betydning. Orda vil stort sett tas i bruk i tale før de kommer inn i skrift. Derfor har jeg også diskutert språkendring generelt. Dessuten presenterer jeg ulike syn på hva språk er, og hvordan de fungerer. Dette er interessant fordi språksyn er avgjørende for om det er mulig å drive med språkplanlegging og hvordan denne språkplanleggingen kan drives.

I kapittel 2 presenteres mer spesifikt det teoretiske grunnlaget for språkplanlegginga. Haugen sin teori for språkplanlegging er blitt modifisert og har fått endel kritikk, men den er likevel den mest brukte teorien på området. I kapitlet presenteres også empiriske undersøkelser som er blitt gjort om tilpassing av lånord. Jeg redegjør videre for hvordan jeg forholder meg til de sentrale begrepene i undersøkelsen.

I kapittel 3 presenterer jeg det konkrete problemet, nemlig orda som Språkrådet vedtok norvagisert stavemåte av i 1996. Jeg søkte på orda i Bergenskorpuset for å kartlegge aktuell bruk. Korpuset omfatter tekster som åtte store dagsaviser og ODIN (offentlig informasjon) har lagt ut på nettet i drøyt to år. Dermed er korpuset det største vi har i norsk sammenheng. Det var interessant å undersøke om orda var i bruk i norvagisert form, eller om det var den engelske varianten av ordet som ble brukt. Søka viste noe varierende resultater, men for majoriteten av orda var engelsk form mest frekvent brukt.

I kapittel 4 diskuteres sannsynlige årsaker til at de forskjellige orda fikk den praktiske bruken som de gjorde. Argumentene kan deles i tre grupper: forklaringer som har med ordets lingvistiske form å gjøre, forklaringer som er knytta til ordets begrepsinnhold og forklaringer som henger sammen med selve iverksettelsen av vedtaket.

Kapittel 5 er oppgavas avslutning. Der skisseres også tilgrensende problemområder.