| dc.description.abstract | Hovedoppgava mi har hatt ett overordna mål, nemlig å fokusere på behovet for en mer konsekvent og enhetlig praksis når det gjelder behandlinga av fraser i ordbøker. Arbeidet med å belyse dette har gjort det nødvendig å gjennomføre en undersøkelse som kan deles i flere faser. Jeg har sammenligna praksis i flere forskjellige ordbøker (norsk, dansk, svensk, engelsk), og dessuten valgt Bokmålsordboka som utgangspunkt for en grundigere studie av verbfraser med overført betydning, fordi den foreligger i nettversjon, noe som har vært en stor fordel i arbeidet. Siste del av arbeidet har gått ut på å drøfte noen sentrale problemstillinger:
hva ligger egentlig i betegnelsen overført og hvordan blir den brukt?
er skillet semantisk gjennomsiktig / ugjennomsiktig vesentlig for behandlingen av idiomer og kollokasjoner i ordbøker?
i hvilke grad er lemmatisering en aktuell problemstilling i forbindelse med behandlinga av fraser?
i hvilken grad bør frekvensregistrering påvirke behandlinga av fraser?
Disse fire punkta har mye å si for hvordan fraser behandles i ordbøker. Jeg har vist at overført betydning er et problemområde, i den forstand at det ikke synes å eksistere en etablert konvensjon for hvordan dette fenomenet skal håndteres. En av årsakene til at det er så vanskelig, er at betydning kan overføres på flere måter, og at det ofte bare er et definisjonsspørsmål hva slags overføring det er tale om. Likevel bør det være mulig å innføre en felles praksis for hvordan ulike typer overført betydning skal markeres.
Det har vært nødvendig å drøfte skillet semantisk gjennomsiktig / ugjennomsiktig for å vise at dette også har betydning for hvordan fraser med overført betydnig bør behandles i ordbøker. Både idiomer og kollokasjoner kan ha mer eller mindre gjennomsiktig betydning. Det er graden av gjennomsiktighet som må være avgjørende for om frasen skal forklares, og hvor omfattende forklaringa eventuelt må være.
I tradisjonelle ordbøker er lemmatiseringsspørsmålet kanskje spesielt aktuelt i forbindelse med behandlinga av fraser som består av verb + partikkel. Praksis er svært forskjellig, men en mulig løsning kan være å lemmatisere verb + partikkel, dersom frasen har en annen betydning enn det orda den er sammensatt av skulle tilsi (frasen er med andre ord leksikalisert).
Det siste punktet som etter min vurdering har betydning for behandlinga av fraser med overført betydning, gjelder spørsmålet om variasjon. Frekvensregistrering i datakorpus er et uvurderlig hjelpemiddel i arbeidet med å kartlegge hva som bør regnes som frasers normalform og hva som er mer eller mindre tilfeldige (og akseptable) varianter. Forskning har vist at fraser med overført betydnig, både kollokasjoner og idiomer, er utsatt for variasjon, men kanskje i mindre grad enn andre fraser.
<B>Konklusjon</B>
I nyere fraseologisk forskning synes interessen å dreie fra idiomer til kollokasjoner. Større undersøkelser som har vært gjennomført og hvor frekvensregistrering har vært et viktig element, har vist at prosentvis utgjør idiomer en svært beskjeden andel av den totale mengden fraser; bare ca. 5 %, mens ca. 35 % er begrensede kollokasjoner. Dessuten har frasen som språklig enhet kommet stadig mer i fokus. Det er blitt anslått at den forholdsvise fordelinga mellom faste ordforbindelser av alle typer og ord er 10:1. Språket kan dermed snarere betegnes som et system av flerordsenheter enn som et system av enkeltord.
Denne erkjennelsen bør få konsekvenser for hvordan fraser behandles i ordbøker. Frasen som flerordsenhet bør skilles tydelig fra leksikografiske eksempler. Dette gjøres i noen ordbøker, men ikke i alle. Når frasen inngår i et eksempel, kan dette gjøres ved at orda som frasen består av, utheves med fete typer. (Eksempler står vanligvis i kursiv.)
Frasens betydning bør forklares, enten der den står oppført, eller med henvisning til forklaring et annet sted, dersom hele eller deler av frasen er metaforisert. Dette er viktig for å unngå misforståelser om betydning og bruk.
Grammatiske kollokasjoner av typen verb + partikkel bør lemmatiseres, dersom betydningen til frasen er forskjellig fra betydningen til orda den er sammensatt av.
Idiomer bør skilles fra kollokasjoner. Selv om idiomer utgjør en kvantitativt ubetydelig frasekategori, er det samtidig en kategori som kjennetegnes ved at den er semantisk ugjennomsiktig og dessuten tillater variasjon i mindre grad enn kollokasjoner. Uttrykk som brukes sjelden, er kanskje mer utsatt for tilfeldig og individuell variasjon enn mer etablerte fraser. Det finnes altså flere vektige argumenter for å inkludere idiomatiske uttrykk også slike som er registrert med lav frekvens i databaser i ordboksartikler.
Betegnelsen overført blir brukt noe tilfeldig om ulike betydningsnyanser. Jeg har pekt på at betydningsinndeling er et definisjonsspørsmål og avgjørende for ordbokas mikrostruktur. Det kan være viktig for språkforståelsen at forbindelsen mellom opprinnelig og overført betydning gjøres tydelig der forbindelsen fremdeles er relevant, men i mange tilfeller vil en slik kobling være kunstig og lite klargjørende.
Dette er noe av det som gjør det vanskelig å utarbeide klare regler for hvordan ordbøkene bør være innretta. Leksikografene må hele tiden foreta avveininger, basert på subjektive vurderinger, og ta hensyn til både språklige og praktiske forhold.
Likevel mener jeg det er ønskelig med et felles system. Det kan lages ordbøker av ulike størrelser og for ulike brukerbehov, men internasjonalt samarbeid om felles konvensjoner vil på sikt kunne føre til et mer enhetlig system, noe brukerne utvilsomt vil være tjent med. | nor |