Hverdagens vrimmel : bydikt hos Rudolf Nilsen og Rolf Jacobsen 1925-1935

Abstract

Sammendrag

Mitt mål med denne oppgaven er å sammenlikne Rudolf Nilsens og Rolf Jacobsens bydiktning. Jeg tar for meg Nilsens tre samlinger: På stengrunn (1925), På gjensyn (1926) og Hverdagen (1929) og setter disse opp mot Jacobsens to første samlinger: Jord og jern (1933) og Vrimmel (1935). Innledningsvis lar jeg både historiske og litteraturhistoriske perspektiver få kaste lys over diktene. Samtidig presenterer jeg noe urbanitetsteori. Georg Simmels storbyanalyse fra begynnelsen av 1900-tallet står sentralt her. I oppgavens hoveddel analyserer jeg ett dikt fra hver av de aktuelle samlingene, for så å si noe mer generelt om samlingen. I analysene undersøker jeg hva slags bilde av byen som kommer til uttrykk. Som viktige underpunkter ser jeg på hva slags rolle mennesket spiller i byen, og hva slags natursyn som legges for dagen i diktene. Disse analysene danner så grunnlag for sammenlikningen. I denne delen ser jeg først på formelle trekk og billedbruk. Som forventet er Nilsens og Jacobsens dikt grunnleggende forskjellige på disse områdene. Dette henger blant annet sammen med hvordan de to dikterne ser på diktets funksjon. Nilsen lager enkle dikt som skal appellere til folket og tjene klassekampen, mens Jacobsen i større grad fokuserer på diktets egenverdi og står fritt til å foreta formeksperimenter og skape komplekse bilder. I neste omgang går jeg inn på tematiske og motiviske aspekter ved diktene. Også her er forskjellene flere enn likhetene. Det viktigste fellestrekket mellom Nilsens og Jacobsens dikt er på et "overordnet" plan: Begge lyrikerne er fascinert av storbyen og andre sider av den moderne hverdagen og gjør dette til gjenstand for poesi. Men verdsettelsen av den moderne sivilisasjonen er svært forskjellig hos de to. Hos Jacobsen framstår byen som hektisk og overfladisk, og det går fram at de sanne verdiene må søkes i naturen. Motsatt forstår ikke Nilsen seg på naturens uendelighet. I hans dikt er det den forgjengelige bysivilisasjonen, det menneskeskapte, som framstår som trygt og godt. Menneskene i Nilsens og Jacobsens dikt har ulike erfaringer med storbyen. Bymenneskene hos Jacobsen opptrer med flere trekk som Simmel påpeker som typiske: De er rastløse, blaserte, ensomme og reserverte. Nilsens mennesker er mer harmoniske i byen. De utgjør et fellesskap, både politisk og sosialt. Mye av grunnen til at Nilsens mennesker klarer å tilpasse seg, er at de lykkes i å danne et småbysamfunn i storbyen. Blant annet dette konkluderer jeg med når jeg avslutningsvis knytter Nilsens og Jacobsens bydikt opp mot urbanitetsteoriene jeg presenterte tidligere i oppgaven.