Abstract
I denne oppgaven skal jeg gjennom en sammenlignende analyse av dramaene Et dukkehjem (1879) og Hedda Gabler (1890), se på hvordan Henrik Ibsen kan bli sett på som en modernitetens dramatiker. I dette ligger det ikke bare en forståelse av at han har sitt virke i en tid der det moderne prosjektet – gjennom økt industrialisering av produksjonsmidlene, rasjonell kontroll over virkeligheten, demokratisering av politikken og en ny kapitalistisk økonomi - etablerer den samfunnsordenen som vi kjenner til i den moderne delen av verden i dag. Det er like viktig å forstå at han plasserer seg selv og sin dramatikk, de borgerlige dramaer, i møtepunktet mellom de tradisjonelle systemene for menneskelig samhandling og de nye frigjøringsidealene for kvinnerollen, og ikke minst for hvordan mennesket bør ha mulighet til å kunne leve etter sine egne valg. Ibsen er ingen revolusjonær dikter, men han plasserer sin tematikk i midten av et samfunnsmessig vepsebol - som aktualiserer hans dikting på en slik måte at ingen kan stille seg likegyldig. Vi ser dette i den voldsomme debatten dramaene hans vekker.
Ibsens diktning følger ulike stadier, men det er med de borgerlige dramaene, Et dukkehjem og Hedda Gabler - som de beste eksempler, at han virkelig skaper rom for den aktuelle debatten og gir muligheter for meninger og krav om at en dikters jobb er å plassere realiteten under debatt ved å vise til de realistiske problemer man ser i samfunnet. Ibsen selv er ikke like tydelig i at dette er hans agenda, men han bruker teknikker som trekker inn skjulte hemmeligheter som åpenbares, indre konflikter som frigjøres, lidelse som utløses og destruktive og desperate handlinger som vises i en borgerlig og tradisjonell ramme. Av den grunn har jeg delt opp min tekst i to hoveddeler. Den første delen vil vurdere de to dramaene ut fra et samfunnsmessig perspektiv, og vil se på hvordan de relaterer seg til problemstillinger rundt den samfunnsmessige og kvinnepolitiske debatten i samtiden. Den andre delen vil gå nærmere inn på en individuell og psykologisk vurdering av de handlinger som Ibsen beskriver i de to dramaene. Begge delene vil bli plassert under et litteraturhistorisk overblikk og ikke minst bli vurdert ut fra idéhistoriske argusøyne for å kunne se hvordan de to dramaene inngår både i en litterærhistorisk kontekst, men også i en samfunnsmessig og psykologisk forståelse av hva det vil si å bli utviklet som menneske i løpet av 1800-tallet og gjennom fremveksten av det moderne.