| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg de lyriske sidene av multikunstneren Vidar Sandbecks (1918 – 2005) forfatterskap. Sandbeck er mest kjent for sine muntre og folkelige viser og selvbiografiske romaner, men skrev også en rekke vare og følelsesfylte lyriske viser. Disse visene har fått liten oppmerksomhet, noe jeg mener er ufortjent. Denne oppgaven tar derfor sikte på å løfte de lyriske visene fram i lyset, og undersøke hvilke kvaliteter disse visene har som gjør dem verdt å lese.
I oppgaven undersøker jeg hvordan publikum og anmeldere har hatt en oppfatning av Sandbeck som “Pengegaloppens” far. “Pengegaloppen” var Sandbecks desidert mest populære vise, og gikk som en farsott over landet. Sandbeck ble med dette kjent som en munter visesanger. De lyriske visene var det visst ikke plass til. På bakgrunn av dette konkluderer jeg med at årsaken til at de lyriske visene har blitt lite kjent, er at de kom i skyggen av de store viseslagerne. Dette bekreftes ytterligere av de akademiske framstillingene av forfatterskapet, som også fokuserer mest på hans muntre og folkelige viser. En slik bevisstgjøring kan føre til at leseren får øynene opp også for andre sider av forfatterskapet.
Oppgavens hoveddel består av analyser av et representativt utvalg lyriske viser. Disse analysene skal gi svar på hvilke kvaliteter de lyriske visene har. For å belyse to hovedstrømninger i det lyriske forfatterskapet, deler jeg visene inn i to hovedkategorier etter temaene de tar opp: Kjærlighetstematikk på den ene siden, og eksistensielle og religiøse spørsmål på den andre. Teoretikere som Georges Bataille, Denis de Rougemont, Stendhal, Simone de Beauvoir, Erich Lindemann og Friedrich Nietzsche bidrar til å belyse de ulike temaene. Kjærlighetsvisene utgjør den største visegruppen, og hyller den intense og altoppslukende kjærligheten. Fra midten av 1960-tallet går imidlertid de lyriske visene i en mer eksistensiell og alvorlig retning. Døden og spørsmål rundt meningen med livet blir etter hvert mer frekvent enn kjærlighetstematikken, og i takt med at døden rykker nærmere, øker den eksistensielle angsten og frykten for ensomheten. Her kommer Gud inn som en trøstende kraft menneskene kan vende seg til ved livets slutt. Plasserer vi kjærlighet, liv og død langs en livsløpsakse, ser vi at disse temaene forandrer seg gjennom forfatterskapet. Liv og kjærlighet hører ungdommen til, mens død og eksistensiell frykt hører alderdommen til. Utviklingen går altså fra ung naivitet til voksen sentimentalitet.
På bakgrunn av analysene, konkluderer jeg med at en av de største kvalitetene ved Sandbecks viser, er at de gir livsvisdom. Temaene han skriver om er tidløse og allmenngyldige, og alle lesere kan kjenne seg igjen i dem. Det dreier seg om å ta vare på det skjøre livet mens vi har det, nyte kjærligheten og glede oss over hverdagens skjønnhet. Visene gir også leseren et verdisett, der kjærlighet, omsorg og nestekjærlighet settes høyt. Sandbeck har ikke mye til overs for materialismen, egoismen og upersonligheten i det moderne samfunnet. Det er kristne verdier som verdsettes, og vi finner mange Bibel-referanser og religiøse forestillinger i visene hans, selv om han ikke forkynner noen religion. For Sandbeck er kjærligheten den høyest rangerte verdien i samfunnet, og han setter romantisk kjærlighet foran den erotiske. Videre settes ung og intens kjærlighet foran voksne og mer praktiske følelser. Sandbecks grunntanke har vist seg gjennom analysene å være at alle mennesker søker etter noen å dele livet med, og at vi alle frykter ensomheten.
Dessuten er det flere trekk ved språket og stilen i visene som gir dem høy lesverdighet. Sandbeck bruker sin egen dialekt og hjemlige, ofte selvbiografiske, bilder og motiver i visene sine. Språket er preget av mange og rike naturskildringer, og han benytter en spesiell bildeteknikk der hverdagslige motiver får poetisk kvalitet. Hans blikk for det poetiske i hverdagen, kan gjøre leseren oppmerksom på det samme. Samlet gir disse trekkene ved Sandbecks lyrikk visene hans et særpreg, som vi ikke finner hos andre. | nor |