Om svenskar som inte bär svenskt utseende och inte heller talar svenska som sitt modersmål. : Studie av identitetsforhandlinger hos flerspråklige skikkelser i Niemis Mannen som dog som en lax og Khemiris Montecore. En unik tiger.

Abstract

Målet til denne avhandlingen er å undersøke hvordan identiteter forhandles om i to romaner av to svenske samtidsforfattere – Mikael Niemis Mannen som dog som en lax (2006) og Jonas Hassen Khemiris Montecore, en unik tiger (2006). Fokuset er rettet mot litterære skikkelser som enten hører til den meänkieli-talende minoriteten i Tornedalen eller regnes som innvandrere. Begge grupper preges av flerspråklighet, som har vært problematisk med hensyn til deres inkludering i den svenske nasjonen som forestilles som enspråklig. Andrespråket, dvs. majoritetens språk tjener som adgangskriteriet på medlemskap, og de flerspråkliges ufullstendige kompetanse i dette språket resulterer i at disse individene ekskluderes fra det privilegerte fellesskapet og posisjoneres som mindreverdige av majoritetens ideologiske diskurs. Dette fører ofte til splittelse, som skaper behov for reposisjonering, eller forhandling om utvidelse av den nasjonale identiteten og legitimering av individenes hybride posisjon. Forhandling av identiteter er basert på tanken om at identiteter konstrueres diskursivt gjennom en dialogisk prosess av posisjonering (Davies & Harré,1990), og er til enhver tid underlagt maktforhold som gjelder i den sosiale konteksten. En identitet er dermed ikke kun en posisjon som oppstår som et resultat av de forskjellige typer posisjonering, men også som en posisjon som er både underlagt og involvert i generering, utveksling og reproduksjon av kapital og makt (Bourdieu,1991). Analysen av verkene ut fra dette perspektivet avslører følgende poeng. For det første ligner mønstrene av reposisjonering/assimilasjon og forhandling av identiteter på hverandre i begge romaner. Måten disse prosessene foregår er avhengig av generasjon dette gjelder. Foreldregenerasjonen miserkjenner den ideologiske forestillingen om den nasjonale identiteten som ekskluderer dem fra majoritetens privilegier, men forsøker å reposisjonere seg for å bli anerkjent som legitime medlemmer av majoriteten. Den unge generasjonen nekter imidlertid å være posisjonert som mindreverdige av majoriteten, og forsøker dermed å eliminere den hegemoniske diskursen. Dette skjer både ved hjelp av språk, som betyr å presentere motforestillingen til den ideologiske diskursen, og gjennom selve språket ved å forstyrre, avvise, hybridisere og/eller skape på nytt majoritetsspråkets meningsbærende strukturer. Hybridiseringen er mest påtakelig i tilfellet Jonas' blatte-opprør i Montecore, mens avvisning av den undertrykkende koden er en effektiv forhandlingsstrategi til Esaias i Mannen. Det å undergrave eller eliminere den herskende ideologiske diskursen er en forutsetning for at de marginaliserte individene kan forhandle om definisjonen av den nasjonale identiteten, og på denne måten forsøke å legitimere de språklig og kulturelt hybride identitetene som ellers ekskluderes. For det andre kan romanene betraktes som diskursive rom der de mindreverdige identitetene til Sveriges flerspråklige minoriteter kan forhandles om. Jeg påstår at det fiktive såvel som symbolske strevet for legitimering kan både reflektere og inspirere emansipasjonen av de marginaliserte gruppene innenfor den svenske nasjonen. Dette er vesentlig med hensyn til den pågående diskursen om hvordan den nasjonale identitetens grenser skal (re)defineres i forhold til det stadig mer språklig og kulturelt sammensatte svenske samfunnet.

The aim of this master's thesis is to explore the ways identities are negotiated in two novels of contemporary Swedish authors – Mikael Niemi's Mannen som dog som en lax (2006) (“The Man Who Died Like a Salmon”) and Jonas Hassen Khemiris Montecore, en unik tiger (2006) (Montecore: The Silence of the Tiger. New York: Knopf, 2011). The focus of the thesis is on the fictional characters who belong either to meänkieli-speaking national minority or are considered immigrants. Both groups are determined by multilingualism, which has been perceived as problematic in the sense of their inclusion in the Swedish imagined community, which is defined as monolingual. Being unable to comply with the ideologically reproduced definition of the national membership, leads to being positioned as inferior to the legitimate members and having restricted access to the privileges enjoyed by the legitimate majority. The result of this is often split identities which invoke the need of repositioning one's self or renegotiation of the definition. Negotiation of identities is grounded in the notions of discursive construction of identities utilizing the dialogic scheme of the positioning theory (Davies & Harré), and of identity as embedded in social context and societal sites of power. Identity is then not only understood as a certain position resulting from the interplay between various processes of positioning based on imagining and narration, but also, as a position that is inevitably subjected to and involved in generating, exchange and reproduction of capital and power (Bourdieu). After analyzing the novels from this perspective I have arrived at the following conclusions. Firstly, the pattern of repositioning/assimilation and negotiation is similar in both works of fiction, and it is depending on the generation. The “parent's” generation misrecognize the dominant national identity discourse and attempt to reposition themselves in order to gain the privileges and acknowledgment as legitimate members of the nation through the means of assimilation. The “young” generation, however, refuses the inferior position within the hierarchical definition of nationhood, and seeks the ways of eliminating the dominant discourse. This is conceived by the use of language, by presenting counter-narratives to the ideological discourse, and through the use of language by altering, negating, reinventing and/or hybridizing of the structures of the legitimate language. The hybridizing is most obvious in Jonas' imagined immigrant reality in Montecore, whilst negating of the oppressive code can be perceived as an effective negotiation strategy of Esaias in Mannen. Deterioration or elimination of the dominant ideological discourse is a prerequisite to the successful renegotiation of the national definition, which would allow the hybrid linguistic and cultural identities to be positioned as legitimate within the national discourse. Secondly, the novels can be perceived as discursive spaces for legitimation and empowering of the disadvantaged identity options of multilingual individuals in Sweden. I argue that the symbolic and fictional struggle for legitimation can both reflect and inspire the emancipation of the marginalized groups within the Swedish national state. This is especially important in relation to the ongoing discourse on the (re)definition of the margins of the Swedish nation with respect to the growing societal multiculturalism and multilingualism.