| dc.description.abstract | Bjørnstjerne Bjørnson skrev og utga En hanske i 1883, et drama som var et viktig innlegg i 1880-
årenes sedelighetsdebatt. Dramaet handler om en ung kvinne som på grunn av sin forlovedes
”fortid” velger å bryte med ham. Forfatteren ville dobbeltmoralen til livs, men han ville også rette
en tale til kvinnene for å få dem til å stille strengere krav. Den aller første utgaven av dramaet ble
supprimert fordi forfatteren ikke var fornøyd, og en ny omarbeidet utgave ble utgitt noen måneder
senere. Tilbakemeldingene på både utgivelsen og teateroppsetningene, samt en videreutvikling av
sedelighetsdebatten førte til at forfatteren igjen valgte å endre stykket. En ny versjon av dramaet
ble spilt på de skandinaviske scenene i 1886, men dramaet ble ikke trykt på norsk. Derimot er
manuskriptet bevart i Teaterhistorisk samling på Nasjonalbiblioteket. Denne versjonen ble likevel
trykt på svensk i 1887, også her med mindre endringer. Mine primærtekster i denne oppgaven er
de to versjonene av En hanske fra 1883 og 1886, og det jeg vil svare på, er følgende: Hva er
endret i Bjørnsons omarbeidede versjon av En hanske fra 1886 sammenlignet med førsteutgaven
fra 1883? Gjør endringene noe med tendensen i stykket, og hvilke faktorer kan ha vært med på å
påvirke Bjørnson til å omarbeide stykket etter førsteutgivelsen?
En analyse av 1883-versjonen, med en påfølgende sammenliknende analyse av 1886-versjonen
viser forskjeller og endringer som er gjort i den siste versjonen. Det jeg har sett på er
handlingsutvikling, de dramatiske personene, samt tendens og budskap. Disse endringene, samt
resepsjonen på den første versjonen, sier noe om hvorfor forfatteren valgte å endre stykket.
Publikum tok nemlig parti med antagonistene i stykket, da det ble satt opp i Hamburg i 1883.
Samtidig fikk han tilbakemeldinger om at rollelisten gjorde stykket vanskelig å sette opp i Norge,
og at dramaet var for langt og komplisert. Forfatteren ble også, på grunn av debattens utvikling,
presset over i mer ytterliggående synspunkter og førte etter hvert en sterkere polemikk i
sedelighetsdebatten. Selv uttrykker han at han sterkere ville definere kjærligheten og kravet til
kvinnene i den siste versjonen. Dramaet var bare ett av flere litterære innlegg i 1880-årene, og går
i debatt med andre dramaer som tar opp den samme tematikken. Dramaet fikk også konsekvenser
for samtiden. Kvinnebevegelser ble opprettet i Skandinavia, og både Arne Garborg, Hans Jæger
og August Strindberg ga ut litterære tekster som opponerte mot Bjørnsons budskap i En hanske.
Han fikk kritikk for stykket siden han selv ikke hadde levd et asketisk liv, men fikk samtidig
støtte i kvinnebevegelsene. Oppgaven viser at et edisjonsfilologisk perspektiv er viktig når en
jobber med verk som blir presentert i ulike versjoner og utgaver. Det finnes ikke bare én versjon
av En hanske. Det er i hvert fall snakk om tre ulike versjoner, hvorav bare en er utgitt, i tillegg til
at verket senere er endret, gjennom en modernisert språklig utforming. | nor |