| dc.description.abstract | I denne avhandlingen tar jeg utgangspunkt i at stedet er et aspekt ved Per Pettersons forfatterskap som kan gi økt innsikt i den gjennomgående hovedskikkelsen Arvid Jansen. Innledningsvis drøftes forfatterskapet i forhold til tendenser i samtidslitteraturen og samfunnsutviklingen generelt. I løpet av de siste tretti år har ulike tematiske strømninger kommet og gått innen litteraturfeltet. Men Petterson kan særlig knyttes til en samfunnsmessig og litterær sammenblanding mellom fakta og fiksjon, og dette har relevans for hvordan stedsbeskrivelser fungerer i tekstuniverset. Særlig kan Jon Helt Haarders (2005) begrep ”performativ biografisme” ha relevans i forhold til stedets betydning. I etterkant av dette diskuteres de ulike samfunnsfaglige teoretiske tilnærminger til sted, samt hvordan aspekter knyttet til sted kan benyttes i sammenheng med litterære studier. Innen samfunnsfaglig, og særlig samfunnsgeografisk, forskning har man fokusert på sted ut fra en tredeling: Sted som bakgrunnsramme, sted som opplevelse og sted som sosial praksis eller konstruksjon [location, sense of place, locale]. Til sammen kan disse tre perspektivene danne en helhetlig forståelse for stedets betydning for mennesker og identitetsdannelse. Innen litteraturforskning har man vært opptatt av å skille mellom det empiriske og litterære stedet. Man har gjennom vektlegging av stedets betydning i tekstuniverset satt litteraturen i sammenheng med kontekst og samfunnsutvikling. I tillegg har fokuset vært rettet mot stedet i forbindelse med tiden, rommet og topografiens funksjoner i tekster. Det finnes ulike tilnærminger til stedet, men likevel synes det å være en tverrfaglig enighet om utgangspunktet: Steder har betydning for mennesker, og identiteter skapes i samspill med steder. Drabantbyen er et sted med mange unike kvaliteter, og Veitvets betydning for Arvid er kompleks. Jeg har blant annet valgt å ta med meg de samfunnsfaglige perspektivene på sted inn i en analyse av stedets betydning for identitet, med den forutsetning at stedet opptrer på en performativ måte. Dette fører til at empiriske og litterære steder ses som dynamiske størrelser, og ikke som omgitt av absolutte skillelinjer. Videre spør jeg; hvilken funksjon har det performative stedet for skikkelsen Arvid Jansen? For å besvare dette spørsmålet deles analysekapitelet. Analysen begynner med en diskusjon av Pettersons fremstilling av Veitvet som oppvekststed og hjem i forhold til annen heimstaddikting om drabantbyen. Gjennom slike oppvekstskildringer inkluderes drabantbyen i den eksisterende diskursen, og stedets funksjon er dermed performativ. Veitvet forbindes også med andre fremtredende steder i forfatterskapet, og deres funksjon drøftes. Vesentlig er det også at den fenomenologiske oppgraderingen av hjemmets betydning for individet problematiseres, og analysen ender i en mer konstruktivistisk tilnærming til stedets betydning. Klassereisen som motiv spiller en viktig rolle i diskusjonen. Dette begrepet fungerer både som metafor for en indre identitetsreise, men er også beskrivende for en forflytning mellom sosiale lag. ”Klassereisefenomenet er blant annet et sosiologisk og statistisk faktum, og angår en meget stor gruppe mennesker i de skandinaviske landene. I Norge berører problematikken strengt tatt de fleste, tatt i betraktning den forsvinnende lille overklassen vi har hatt” (Borge, 2005). Både den indre identitetsreisen, og den sosiale endringens følger, kan konkretiseres ved å rette blikket mot stedets betydning. Sted kan på lik linje med kjønn, etnisitet og sosial tilhørighet virke som en naturliggjort kategori mennesker forstår seg selv og andre ut ifra. I dette forfatterskapet fremstår stedet som knyttet til sosial tilhørighet og mulig løsrivelse. Stedet makt over individets valg blir tydeligere, og derfor trer stedet frem som en maktdiskurs som påvirker Arvid både emosjonelt og sosialt. Det vil likevel ikke si at stedet determinerer hans identitetsdannelse, eller at det kan forklare alle valgene han tar. Sammenhengen mellom sted og identitet er kompleks, men stedets påvirkning på individet er likevel essensiell.
Plasser blir brukt både i tilskrevne og selvdefinerte identiteter. Mennesker blir karakteriserte og/eller karakteriserer seg selv ut fra nasjonalitet, region eller by, ut fra plassen de vokste opp på, plassen de bor på eller flytter til. Men båndene mellom plasser og identiteter er ikke entydige eller automatiske. Det er ikke slik at plasser determinerer identiteter, men heller slik at synet på plasser og identiteter henger sammen. Begrepet plass gir perspektiv til å forstå meningsinnholdet innbyggerne gir byen både romlig og sosialt (Lundberg og Danielsen, 2010, s. 120).
Båndene som finnes mellom sted og identitet i forfatterskapet er ikke entydige i forfatterskapet, og stedet har betydning for Arvids identitet og utvikling på ulike nivåer. Gjennom en topografisk tilnærming inspirert av Miller (1995) kan stedets komplekse betydning for Arvids identitet best komme til syne. Han er påvirket av en sosial topografi og en personlig topografi. Stedet omfavner dessuten intertekstuelle referanser til andre litterære steder som forbinder ham og moren, og erindring knyttes til nåtid. | nor |