Abstract
Oppfatning av sjanger kan variere ut i fra tekstens omgivelser og leserens forventningshorisont. Med utgangspunkt i denne påstanden har jeg undersøkt hvordan oppfatningen av sjanger i Ibsens En folkefiende og Bjørnsons Over ævne har variert fra den tidlige resepsjonen, frem til i dag. Problemstillingen for oppgaven er følgende: Hvordan varierer oppfatningen av sjanger i En folkefiende og Over ævne, sett i lys av leserens forventningshorisont, og hvilken rolle spiller hovedpersonens overmot for forståelsen av stykkene? Hovedpersonene i stykkene er doktor Stockmann og Adolf Sang.
Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven, har i hovedsak bestått av resepsjonsteori og sjangerteori. Hans-Robert Jauss‟ videreføring av det hermeneutiske begrepet forventningshorisont, har på lik linje med Aristoteles‟ tragediedefinisjon, stått i fokus gjennom oppgaven. Ved å ta utgangspunkt i anmeldelsene av førsteutgavene kommer to momenter fra problemstillingen tydelig fram. For det første at betraktningen av hovedkarakterene er utslagsgivende for oppfatningen av stykkenes sjanger. Det andre poenget er at oppfatningen av sjanger er preget av leserens forståelseshorisont og vil variere fra leser til leser avhengig av hvilke momenter leseren anser som de viktigste.
Med hensyn til hovedkarakterenes overmot er et av fellestrekkene fokuseringen de har på sine prosjekt. Overmotet utarter seg derimot ulikt hos de to karakterene; hos Adolf Sang forsterker overmotet det tragiske ved hans fall, mens hos doktor Stockmann peker det mer i retning av han som komediekarakter siden skjebneomslaget ikke er i tråd med Aristoteles‟ definisjon av tragedien.
Mange vil hevde at Bjørnson som dramatiker står i skyggen av dikterkollega Ibsen. Er det en rettferdig plassering av Bjørnsons dramatikk? Med utgangspunkt i denne oppgaven vil det være rimelig å hevde at Over ævne har en enda sterkere samtidsaktualitet enn En folkefiende. På den måten kan Over ævne sies å ha mindre aktualitet i dag, fordi den endrede konteksten gjør det vanskelig å relatere seg til tragedieheltens mål og handlinger når stykket er skrevet som en tragedie.