"En politisk roman som ikke er politisk" : Intertekstuelle referanser og samtidsdiskurser i Helga Flatlands 'Bli hvis du kan. Reis hvis du må'

Abstract

I denne oppgaven søker jeg å undersøke de intertekstuelle referansene til klassiske verker og samtidsdiskurser, samt bruken av multiplottstruktur i Helga Flatlands Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Jeg vil vise hvordan forfatteren bruker disse som narrative og retoriske grepene til å etablere sin autoritet som forfatter, og til å sette aktuelle samfunnsproblemer under debatt. Samfunnsdebatten Flatland belyser i romanen er de norske soldatenes motiver for å verve seg som soldater i Afghanistan og kosekvensene av å gjøre dette. Som teoretisk grunnlag for å diskutere intertekstualiteten bruker jeg Mikhail Bakhtins teorier om romanen som en samtidsgenre, som er i dialog med både litterære og ikke-litterære diskurser i sine omgivelser, fra artikkelen ”Epos og roman” (1941), Julia Kristevas teorier om intertekstualitet fra artikkelen ”Word, Dialogue and Novel” (1967) og Gérard Genettes fem kategorier for transtekstualitet som presenteres i boka Palimpsests (1982). De klassiske verkene Flatland etablerer forbindelser til er mange, men de jeg undersøker her er Tarjei Vesaas’ roman Det store spelet (1934) og Charles Baudelaires dikt ”Reisa” (1861) fra diktsamlingen Fleurs du mal. Som representanter for samtidsdiskursene har jeg valgt ut en rekke nyhetsartikler, Bokprogrammet (09.02.10), Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, og i analysen av multiplottstrukturen har jeg i valgt å sammenligne romanen med Sara Johnsens film Upperdog. For å utvide perspektivet på romanen, og dens dialog med samfunnsdiskursene, har jeg valgt å trekke inn teorier om risiko og kosmopolitisk empati. Begrepene risikosamfunnet og kosmopolitisk empati brukes av sosiologen Ulrich Beck i boka Cosmopolitan Vision (2007), mens Anthony Giddens bidrar med perspektiver på hvorfor enkeltindivider i et senmoderne samfunn frivillig oppsøker risiko i boka Modernitet og selvidentitet (1996).