Men hva leser lærerne? : en undersøkelse av lesevanene til norsklærere i videregående skole

Abstract

Målet med norskfaget er ifølge læreplanen at elevene skal utvikle leselyst og lesevaner. Kunnskapsdepartementet holder frem lesing som et virkemiddel for at norske barn og ungdommer skal bli kompetente samfunnsborgere. Det er norsklærerne som skal motivere elevene til å bli lesere, og det hviler dermed et tungt ansvar på dem for å sørge for at elevene rustes til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Jeg har undersøkt noen av norsklærerne, nemlig de som underviser i videregående skole. For hva leser de egentlig selv? Når leser de, og hvorfor leser de?

Det finnes knapt statistikk om denne gruppen. Man kjenner til «den mytiske norsklæreren», som er glad i å lese, inspirerer elevene sine og utfordrer dem, slik frøken Honey i Roald Dahls Matilda gjør. For å kunne inspirere og utfordre er det vesentlig at norsklærerne selv brenner for litteratur, men i didaktikkforskningen har det til nå vært liten oppmerksomhet på betydningen av lærerens erfaringsverden. Hvis en slik betydning skal fastslås, må først norsklærernes lesevaner og litterære preferanser kartlegges.

Denne oppgaven er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse om lesevaner og lesepreferanser blant norsklærere i videregående skole, foretatt våren 2010. Hensikten har vært å avklare forhold som dreier seg om deres litteraturinteresse. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål i fire hovedkategorier: Spørsmål om bakgrunnsfaktorer, lesevaner, lesefellesskap og personlige preferanser. Undersøkelsen omfatter lærere i Nordland, Hordaland, Aust-Agder, Østfold, Akershus og Oppland. Svarene fra totalt 270 norsklærere danner grunnlag for resultatene som legges frem og diskuteres.

Norsk er et identitetsfag. Jeg vil argumentere for at uttrykket ikke bare skal knyttes til elevenes identitet, men også til lærernes. Norsklærerne er opptatt av det å være lesende mennesker. De som leser mindre enn de gjorde tidligere, omtaler det som en tapssituasjon. To tredjedeler av respondentene oppgir litteraturinteresse som en av de viktigste årsakene til at de ble norsklærere. Da oppleves det paradoksalt at yrket gir liten tid til lesing av egen interesse.