Abstract
I oppgaven viser jeg gjennom en sammenlignende analyse av et utvalg nordiske noveller og en amerikansk novellesamling til en skeiv tematikk i samtidslitteraturen. De nordiske tekstene består av Trude Marsteins ”Noen” fra samlingen Sterk sult, plutselig kvalme (1998), Inger Edelfeldts ”Sleeping Beauty” fra Riktig kärlek (2002), Naja Marie Aidts ”Stjernehimmel” fra Bavian (2008), og Helle Helles ”Venlige fremmede” fra Biler og dyr (2000). Den amerikanske novellesamlingen er Miranda Julys No One Belongs Here More Than You (2007).
Novellene kan karakteriseres som eksempler på senmoderne litterær realisme og surrealisme, fylt med postfeministiske perspektiver som grenser både mot chick-lit og mot queerteori. Tekstene fungerer i oppgaven som levende bilder på dagens virkelighet og som mer eller mindre utopiske fremtidsvisjoner som skal få oss til å vurdere ulike følger av senmodernitetens grenseoppløsning.”Hvem er vi, hvor hører vi til, og hvor skal vi gå når alle veier er åpne?” er spørsmål som tematiseres gjennom novelletekstene, og i oppgaven viser jeg hvordan spørsmålene stilles og etterlates mer eller mindre åpne, ved å fokusere på handling, fortellerperspektiv og et gjennomgående skomotiv.
Teoretisk leses tekstene i lys av sosiologene Anthony Giddens og Zygmunt Bauman, og vurderes opp mot det jeg vil kalle et utopisk ideal hva angår kjønn og relasjoner. Problematiseringen av kjønn og identitet gjør at oppgaven også i høy grad baserer seg på queerteoretikeren Judith Butler.
Oppgavens komparative aspekt viser at der de nordiske forfatternes fiksjonsuniverser kan plasseres innenfor det Giddens kaller et rammeverk av virkelighet, kan Julys plasseres ute i det vi kan kalle det åpne rom. I det åpne rom er tradisjonelle verdier og den heteroseksuelle matrisen ikke-eksisterende. July eksemplifiserer queerteoriens ideer gjennom å fremstille avvik og normativitet samt visjon og virkelighet som en del av det samme bildet uten klare skiller. Sammen skaper de nordiske forfatterne og July det man kan kalle et utopisk-realistisk bilde, ved på den ene siden å tematisere senmodernitetens og queer-tilværelsens problemstillinger, og ved på den andre siden å konstituere våre fremtidsvisjoner. Jeg forsøker å videreføre dette bildet i oppgaven ved å la novellene kompletere hverandre og bane vei til steder som hittil ikke har vært synlige.