Sex og sydameliv : kjærlighet som selvrealisering og selvfornedrelse i Sigrid Undsets Ida Elisabeth (1932)

Abstract

avhandling gitt en analyse av kjærlighetsmotivet i Ida Elisabeth med vekt på hovedpersonens kamp for å finne en autentisk måte å leve sitt eget liv på. Heltinnens selvfortolkning og behov for selvrealisering endres delvis gjennom de erfaringene hun får i livet, og hun er i stand til å foreta det Charles Taylor kaller ”sterke vurderinger” av seg selv og sine valg. Jeg har lagt vekt på å tolke de tematiske, symbolske og psykologiske strukturene i verket. For å belyse dette har jeg benyttet meg av Camille Paglias mytebaserte teorier om kjønn og kultur og Charles Taylors teorier om selvrealisering og selvfortolkning. Ambivalensen mellom det som i Paglias terminologi kalles det ktoniske og det apollinske, symboliserer ambivalensen mellom kvinne og mann, og jeg har funnet denne dikotomien fruktbar i min tolkning av romanen. I min lesning har jeg også sett en klar sammenheng mellom sex og skam. Skammen er både knyttet til incestuøse forhold og til språk om sex og følelser. Hovedpersonen klarer å bryte ut av det incestuøse forholdet til sin ektemann, men hun makter ikke å overvinne sin språklige bluferdighet i det nye kjærlighetsforholdet hun innleder. Den manglende artikulasjonen av egne seksuelle behov vanskeliggjør denne relasjonen.