| dc.description.abstract | Gjennom å foreta en intertekstuell analyse i forhold til Bibelen og andre tekster med åndelig visdom, i kontrast til Nietzsches verk og filosofi, har jeg villet dokumenterer at det skjer et brudd med tradisjonen i overgangen til en ny tid. Ved hjelp av Gerard Genettes transtekstualitetsbegrep, har jeg gjennom en hypertekstuall analyse av lignelsen om den bortkomne sønnen og andre intertekstuelle analyser, vist at kjernen i bokens struktur er at Bibelstilen transformeres inn i en ny sammenheng.
På samme måte som det skjer et paradigmeskifte i overgangen fra gresk til kristen tid, noe vi kan vise gjennom å sammenligne romanens struktur med det greske dramaets, skjer det et paradigmeskifte ved overgangen til moderne tid. Ved å kartlegge romanens kronotoper og dialogismen etter Michail Bakhtins begrepsapparat, har jeg funnet at romanes vendepunkt, eller epifania, slik James Joyce kaller det i en moderne roman, her nettopp skjer i form av en Kristusåpenbaring, eller i hvert fall en åpenbaring av noe høyere i broren. Etter dette vinner hovedpersonen tilbake troen på en åndelig dimensjon i tilværelsen, og han gjennomgår en slags innvielse eller initiasjon etter velkjent åndelig mønster, slik vi finner det innen mystikk, teosofi og annen åndelig visdomsdomslitteratur.
Analysen har vist at vi har å gjøre med en moderne roman i en moderne form, med et transformert kristent innhold, i tråd med det moderne menneskets nye livsbetingelser. | nor |