| dc.description.abstract | I Et gammelt, gammelt troll ser jeg på hvordan Det norske preger Odd Børretzens sangtekster fra 1990- og 2000-tallet. Analysematerialet er dermed et utvalg av tekstene fra de fire platene Noen ganger er det all right (1995), Vintersang (1997), Kelner! (2002) og Syv sørgelige sanger og tre triste (2008), som Børretzen spilte inn sammen med musikeren Lars Martin Myhre.
”Det norske” er de trekk, interesser, begreper og vaner som regnes som ”typisk norske”, samt henvisninger til norsk samfunn, geografi og historie. Det norske kommer til uttrykk i sangtekstenes tema, motiv og/eller retorikk. For å redegjøre for hva som hører inn under Det norske, har jeg lest Thomas Hylland Eriksens Typisk norsk (1993), Gudleiv Bøs Å dikte Norge (2006) og Bjarne Hodnes Norsk nasjonalkultur (2002). Til hjelp i analysemetode har jeg benyttet Lyrikkens liv av Christian Janss og Christian Refsum (2008), samt Ottar Grepstads Det litterære skattkammer (1997) og Johannes Fibiger og Gerd Lütkens Litteraturens veje (2008) til metodiske begrepsavklaringer. Intervjuet av Børretzen, som jeg selv sto for, har også blitt brukt i oppgaven.
Argumentet for å leite etter Det norske i Børretzens tekster, er først og fremst at Odd Børretzen slik kan ses som en av flere bidragsytere til en felleskulturell referanseramme, gyldig for alle nordmenn – etniske så vel som nylig innvandrede. Siden store deler av begrepet ”typisk norsk” kan føres tilbake til romantikere på1800-tallet, og i hovedsak er basert på et selektivt utvalg, gjerne ideologisk begrunnet, må det regnes som et kunstbegrep. I dagens globaliserte og regionaliserte hverdag, er det etter min mening praktisk å ha slike kunstige fellesbegreper, som knytter individet til et nasjonalt fellesskap.
Odd Børretzens tekster preges av Det norske også via hans egen stil, som kjennetegnes av hverdagslighet, både muntlighet og saklighet, enkelhet og naturlighet, og gjerne nostalgi. Som en blanding av sakprosa og poesi, betegner jeg Børretzens tekster som melodiøs essayistikk. Børretzens valg av temaer og motiver gjenspeiler også ”typisk norske” fenomener og holdninger samt norsk virkelighet: Noen av tekstene er samfunnskritiske, noen handler om skam og seksualitet (i forbindelse med moralisme og puritanisme), flere tekster er inspirert av Børretzens egen oppvekst (ofte med Oslo som bakgrunn), og også alderdommen beskrives fra et norsk perspektiv. Utenforskap er et stikkord ved Børretzens alderdomstekster. Om også Odd Børretzen selv kjenner på denne følelsen, er han i alle fall ikke alene, om man skal dømme etter hans popularitet. | nor |