Abstract
Masteroppgaven tar utgangspunkt i Benedict Andersons teorier om nasjonen som et forestilt fellesskap og undersøker teorienes gyldighet på tre nordiske samtidsromaner ut fra en hypotese om at den nasjonale identiteten er i endring. Konstitueringen av en nasjonal identitet blir påvirket av en økende globalisering, og dette reflekteres i samtidslitteraturen.
I oppgaven analyserer jeg tre romaner fra norsk, svensk og dansk samtids¬litteratur hvor nasjonen og det nasjonale tematiseres på ulike nivåer: norske Jan Kjærstads Kongen av Europa (2005), svenske Jonas Hassen Khemiris Montecore. En unik tiger (2006) og danske Kirsten Hammanns En dråbe i havet (2008). Felles for de tre er at de tematiserer et ubehag ved nasjonal, kulturell identitet. Norge, Sverige og Danmark blir for små rammer, og på ulikt vis trekker hovedpersonene veksler på vestlige eller globale perspektiver.
Den nasjonale tilhørigheten er bare ett aspekt i konstituering av en identitet, og i opp-gaven argumenterer jeg for at den nasjonale identiteten må ses i sammenheng med andre identitetsmarkører, særlig kjønn og etnisitet. Analysene viser at romanene leker med klisjeer og stereotype identitetskategorier, og at de tar utgangspunkt i dikotomiske inndelinger for å forsøke å bryte ned dikotomier.
Gjennom analyse av intertekstualitet og kulturelle referanser viser jeg hvordan de tre primærromanene henvender seg til et nasjonalt og et vestlig ”vi” og hvordan romanene kan fungere inkluderende eller ekskluderende på leseren. Jeg undersøker romanenes meta-fiksjonelle perspektiver og viser hvordan de alle er metaromaner med en vedvarende meta-poetisk diskusjon av romanen som mulig erkjennelses¬rom og av litteraturens evne, eller mangel på denne, til å engasjere og endre verden.