En reise inn i romanens rom : Rom og romlighet i Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet

Abstract

I denne hovedoppgaven retter jeg fokus mot rom og romlighet i Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet. Jeg konsentrerer meg særlig om spørsmålene: Hvordan fremstilles og utnyttes rom litterært i Kjærlighet. Kan analysen av ulike former for rom føre meg nærmere en dypere forståelse av romanen? Er rommet i romanen tolkningsmessig signifikant, eller fungerer det kun som en ramme eller et sted hvor handling utspiller seg?

Romdimensjonen dominerer i stor grad over tidsdimensjonen i romanen: Vi finner en fokusering på situasjon framfor suksesjon, relasjoner, møter, og romlige elementer har en dominerende posisjon og spiller en avgjørende rolle i teksten. Teksten er dessuten svært rik på detaljer og beskrivelser. Tidsrommet, som utgjør mindre enn et døgn, er redusert til et minimum, noe jeg mener framhever rommets plass og betydning i romanen. Karakterene konstitueres dessuten romlig via framstilling av kropp, assosiasjoner og sansninger, og det vies særlig stor plass til framstillingen av Vibekes og Jons mentale rom. Gjennom en stadig kryssklipping mellom Vibekes perspektiv og Jons perspektiv, stilles de to mentale rommene opp mot hverandre. Slik markeres effektivt avstanden og den manglende kontakten mellom mor og sønn. De oppholder seg i samme hus, men i hver sine rom. Liksom kryssklippingen markerer avstanden mellom dem, markeres den også av veggene og dørtersklene i huset. Både komposisjon og plasseringen i rom bidrar følgelig til å framheve romanens tematikk.

Kryssklippingen skaper pauser i vekselvis Jons og Vibekes historie. Pausene og de mange og detaljerte rombeskrivelsene gir en økt spenningseffekt idet de retarderer den temporale framdriften i plottet. Spenningen kan følgelig primært knyttes til rommet og ikke til tidsrekken. I tillegg skaper været et stemningsrom som bygger opp under fortellingens tone og karakter, og i enkelte passasjer finner vi en effektfull vekselvirkning mellom stemningsrommet og aksjonsrommet. De konkrete rombeskrivelsene av rommet har også i mange tilfeller innvirkning på historien. Rommet forblir derfor ikke bare en nødvendig ramme, en bakgrunn eller et sted for handling i og med at rommets framtreden i stor grad påvirker leserens opplevelse og tolkning av teksten.

Ved å lese Kjærlighet med fokus på rom, romlighet og romelementer mener jeg dermed å ha fått øye på og åpnet for romantekstens kompleksitet og (emosjonelle) intensitet som særlig skjuler seg i romanens gåter og dens evne til å gjøre leseren nervøs.