Barns metaforforståelse : er det samsvar mellom metaforforståelse og grammatikkforståelse hos normalspråklige norske niåringer?

Abstract

I denne studien har jeg gjennom to ulike tester undersøkt grammatikkforståelse og metaforforståelse hos 19 norske gutter og jenter i niårsalderen. Spørsmålet jeg har søkt å finne svar på er hvorvidt det er samsvar mellom metaforforståelse og grammatikkforståelse hos normalspråklige norske niåringer.

Som teoretisk ståsted har jeg valgt kognitiv lingvistikk og metaforteori (Lakoff og Johnson 2003, og Lakoff og Turner 1989). Innen denne tradisjonen hevdes det at metaforer har utspring i vårt begreps- og tankesystem, og strukturerer ikke bare språket vårt, men også hvordan vi tenker og oppfatter verden, livet, oss selv og andre. Som et sentralt aspekt av språket, er metaforer av avgjørende betydning for menneskets kognitive utvikling.

Innenfor språkervervelse og utvikling av grammatikkforståelse har jeg valgt å støtte meg til kognitiv konstruksjonsteori (Tomasello, 2003, 2006) som hevder at språk erverves gjennom en læringsprosess hvor barnet benytter seg av sine kognitive og sosiale ferdigheter. Språkutviklingen er basert på lingvistisk erfaring hvor frekvens spiller en avgjørende rolle. Jo oftere man hører og bruker begreper eller ordkombinasjoner, jo sterkere og tydeligere blir den mentale representasjonen for barnet. Tilegnelsen av språk skjer således gradvis.

Resultatene fra testingen viser at det er en høy grad av samvariasjon mellom informantenes skårer på grammatikk- og metafortesten, både hos de sterkeste og svakeste informantene. Dette ble bekreftet gjennom høye korrelasjonsverdier, og er således å betrakte som et bekreftende ja til hovedspørsmålet i studien. Sammenhengen mellom informantenes skårer på de to testene kan bl.a. forklares med at samtlige av de metaforiske uttrykkene er flervalgsuttrykk. At de svakeste informantene på grammatikktesten også var de svakeste på metafortesten, indikerer at det er nødvendig med grammatiske ferdigheter for å løse metaforoppgavene. Vi kan dermed anta at syntaktisk struktur spiller en avgjørende rolle i prosesseringen av metaforer.

Jeg argumenterer dessuten for at både grammatikk- og metaforforståelse i stor grad handler om analogi; evnen til å trekke paralleller mellom situasjoner og systemer, og erfaring; det å forstå én erfaring på bakgrunn av en annen. Manglende grammatikk- og metaforforståelse kan således forklares med liten eller manglende lingvistisk erfaring eller kunnskap om domenene som mappes, og/eller manglende evne til analogisk tenkning.