| dc.description.abstract | Kapittel 1: Det har tidligere ikke vært forsket på imperativ i norsk tegnspråk. Intensjonen med denne MA-oppgaven er å dokumentere og beskrive et språklig fenomen jeg som primær tegnbruker vet finnes i norsk tegnspråk (heretter NTS), nemlig imperativ. Min problemstilling er: Hvilke karakteristika har imperativ i norsk tegnspråk?
Kapittel 2: Denne MA-oppgaven om imperativ er også sprunget ut fra et levende tegnspråkmiljø. Her redegjøres litt om strukturen i NTS, om bruken av NTS i kommunikasjonssituasjoner og om synet på NTS historisk, i undervisningssammenheng og i dagens samfunn med de varslede endringer av status for norsk tegnspråk slik det kommer frem i Stortingsmelding nr. 35 (2007/2008).
Kapittel 3: Å produsere en språklig ytring er å delta i en viss form for sosial samhandling (Lyons 1997). Syntaks og semantikk hører språksystemet til, men vi bruker språket i praksis, så språket har en pragmatisk funksjon. Språkhandlinger i NTS drøftes innledningsvis bygget på Austins teori. Modalitet er en grammatisk kategori som er emne for en typologisk studie, for den forekommer i en rekke språk (Lyons 1997, Palmer 2001, Wurff 2007). Modalitet hører innunder verb og er en kategori som er nært forbundet med andre kategorier som tid og aspekt. Alle disse tre grammatiske kategoriene handler om hendelser (aksjon, situasjon, tilstand). De skiller seg fra hverandre ved at aspekt er opptatt med egenarten av hendelsen, mens tid eller tempus er opptatt av tiden for hendelsen, derimot er modalitet opptatt av status for selve utsagnet av proposisjonen som beskriver hendelsen. Imperativ er et trekk innen kategorien modus ved verbet. Sender og mottager er i kommunikasjonens nåtid, og sender kommanderer mottageren om noe som skal eller må skje. Imperativ handler om det fremtidige ut fra nåtiden, og ikke om fortiden. Senderen uttrykker et ønske, krav, eller en befaling om at noe skal skje straks. Det blir en viss tid mellom utsagnet og det eventuelle resultatet.
I kapittel 4 redegjør jeg for funn av modalitet og imperativ i språk som amerikansk tegnspråk (ASL), i britisk tegnspråk (BSL), i svensk tegnspråk og indo-pakistansk tegnspråk. På grunnlag av hva vi vet i litteraturen om imperativ i ulike talespråk og i enkelte tegnspråk settes opp noen forskningsspørsmål rettet mot imperativ i NTS.
I kapittel 5 redegjør jeg for hvilke metoder som er brukt. Basert på teori er det gjennomført en undersøkelse på hvordan en strukturert verbform uavhengig av kontekster kan se ut. Metodene er direkte observasjon i feltet, observasjon av fenomenet i videoer og elisitering med sakkyndige personer om hvilke karakteristika imperativ kan ha.
I kapittel 6 viser jeg hvordan empiri dvs. språklige data er skaffet ved observasjon a) i hjemmesituasjoner, b) i skolen, c) i døvemiljøet, d) fra tegnspråkdagen 3.11.2007, e) videoer, og ved en liste over mulige imperativer brukt ved elisitering.
I kapittel 7 blir analysen presentert, og forskjeller og likheter blir oppsummert i skjemaer. Skjemaene 1, 2, 3, 4, 5 og 6 viser forskjellen mellom sitatform av verbet og imperativ, skjema 7 viser lokale varianter av et bestemt imperativverb som fortsatt har felles trekk, skjema 8 viser forskjellen mellom imperativ og negerende imperativ, skjema 9 viser karakteristika ved høflig imperativ, i skjema 10 ser vi problemet med bruk av peking som imperativ. Analysen går nøye inn på manuelle og nonmanuelle komponenter av imperativformen slik at det kan presenteres regler og unntak.
I kapittel 8 blir forskningsspørsmålene som er tatt opp i kapittel 4 besvart, og det er satt opp 5 regler med 2 mulige unntak for hvordan imperativ er i NTS. Problemstillingen omtalt i kapittel 1 er besvart ved de funn som er gjort: Karakteristika ved imperativ i NTS er grovt sett bestående av rykk i bevegelse av hendene samtidig med rynking av pannen og lett oppsperrede øyne.
I kapittel 9 kommer jeg med noen avsluttende bemerkninger om at problemstillingen er besvart og noen tanker om veien videre i forhold til videre forskning og hvilke mulige temaer innen imperativ i NTS som bør tas opp.
Vedlegg | nor |