Tidlig språkutvikling hos et døvt barn av døve foreldre

Abstract

SAMMENDRAG Tema Denne oppgaven handler om den tidlige språkutviklingen i perioden fra 8 måneder til 18 måneder hos en døv gutt med døve foreldre. Språket er norsk tegnspråk. I norsk tegnspråklingvistikk er det lite forsket på leksikalsk utvikling i tegnspråk hos døve barn av døve foreldre. Et eneste unntak er Beate Øhres undersøkelse fra 1987. I denne oppgaven viser jeg hva som karakteriserer denne tidlige tegnspråkutviklingen ved å presentere alle tegn og tegnkombinasjoner som er registrert i denne perioden. Den tidlige språkutviklingen er presentert gjennom ulike lingvistiske nivåer: fonologi, semantikk, morfologi og syntaks med hovedvekt på de to første nivåene. Ut fra datamaterialet blir guttens utvikling sammenlignet med utviklingen hos tegnspråklige barn fra andre tegnspråk, hos talespråklige barn og med norske voksne døves tegnspråk. Metode Datainnsamlingen er bygget opp basert på direkte og indirekte observasjon, på dagbokføring og på enkelte video-opptak. Vurderingen av resultatene ble jevnlig drøftet med andre tegnspråkkyndige. Utvalgte eksempler er transkribert, presentert i tabeller og analysert. Teori Undersøkelsen er knyttet til modeller for språktilegnelse hos barn generelt og hos døve barn spesielt. Teorien hos Clark (1993, 2003) har vært inspirerende, men også nyere litteratur om tegnspråktilegnelse hos døve barn slik som Volterra & Erting (1994), Chamberlain, C. m.fl. (2000) og Schick B. m.fl. (2006). Petitto (2002) skriver om en biologisk modell som viser at hjernen har strukturer som viser kognitive prosesser, og at de bør ha språk (det være seg talespråk eller tegnspråk) så tidlig som mulig for å få en harmonisk språkutvikling. Funn Jeg fant ut at det er individuelle variasjoner mellom min informant og andre barn både i forhold til talespråk og tegnspråk. I tidlig barnespråkutvikling vet vi at det er vanlig med variasjoner fra barn til barn. Jeg fant ut at informanten gjennomgikk de samme stadier og trekk som andre barn selv om språkene representerer ulike språkkanaler; gestuelt-visuelt (tegnspråk) og vokaltauditivt (talespråk). Når det gjelder fonologiske trekk, var det ikke mulig å sammenligne dette med talespråklige barn, fordi den fonologiske strukturen i de to språkgruppene er svært forskjellig. Det jeg fikk sammenlignet den fonologiske utviklingen til informanten med, var de voksnes tegnspråk og studier av tilegnelse av andre tegnspråk. Informanten hadde 13 ulike håndformer i de første 50 tegn. Med hensyn til semantikk viste det seg at informanten hadde større tegnforråd for objekter enn for handlinger, på samme måte som hos andre tegnspråklige og talespråklige barn. Men han hadde større tegnforråd for handlinger enn det talespråklige barn vanligvis har. Min informant hadde en del ytringer som tyder på en begynnende morfologisk og syntaktisk struktur. Tegnforrådet var adekvat på det stadiet han nådde – samlet antall tegn ved 18 måneders alderen var 173 tegn. Tegnspråkutviklingen foreløp etter de stadier talespråklige barn gjennomgår. Det var en noe tidligere start enn hos talespråklige, blant andre faktorer fordi finmotorikken i hendene utvikles først, mens den utvikles senere ved taleorganene. Det må presiseres at gutten hadde tegnspråklige foreldre og et tegnspråklig nærmiljø slik at det ble den tidlige språkutviklingen, og ikke en noe forsinket språkutvikling som kan skje hos de fleste døve barn med hørende foreldre. Veien videre Vi må ha mer forskning på hvordan døve barn av døve foreldre gjennomgår ulike stadier i sin tegnspråkutvikling. Dette kan bidra til kunnskap om hvordan vi skal evaluere stadiene i den tidlige tegnspråkutviklingen. Men den kan også bidra til hvordan tegnspråkutviklingen hos døve barn av hørende foreldre (90-94 %) kan stimuleres på best mulig måte slik at språkforsinkelsen kan minimaliseres. Et annet område vi må ha mer forskning på er feltet språkvansker. Når Holmes (1999) skriver at om lag 7 % av alle barn har spesifikke språkvansker, reiser det seg med en gang et spørsmål: hva med tegnspråklige døve? Dette er et område som overhodet ikke er kartlagt: språkvansker hos døve. I vårt storsamfunn må den tegnspråklige minoriteten om den skal overleve og fungere optimalt bli nødt til å lære norsk skriftspråk og eventuelt talespråk. Hvordan skjer tilegnelsen av dette andrespråket når det døve barnet har et fullt utviklet tegnspråk? Hvordan er mulighetene for parallelle førstespråk dvs. tegnspråk og talespråk? Mitt bidrag kan gi en pekepinn på hvordan vi skal evaluere språkutviklingen hos døve barn av hørende foreldre. Det kan bli lettere å vurdere om den er forsinket eller ikke, og man kan dermed kartlegge behovet for å intensivere opplæringen.